Author: Christina

Antallet kvinner anmeldt for voldtekt mer enn tre-doblet i året etter selvidentifisering av kjønn

Antallet kvinner anmeldt for voldtekt steg fra en stabil 12 pr år, til 41 i året etter introduksjonen av selvidentifisering i Norge, følge rapporten “Voldtekstsituasjonen i Norge 2017″.

Dette er mer enn en tredobling sammenlignet med året før. 
Rapporten kan forklare noe av økningen med en endring i voldtektsbestemmelsen året før – men vier ikke ett ord til at hele kategorien “kjønn” ble endret samme år.

Leder av WHRC Norge, Christina Ellingsen, kontaktet politihøyskolen og fikk snakke med en seniorstatistiker med ansvar for statistisk forskning på kriminalitet ved høyskolen.

Spørsmålene som ble stilt var:

Hvilke tiltak har blitt innført for å sørge for at statistikk på kriminalitet – spesielt voldtektsstatistikk – fortsatt er i samsvar med FNs Kvinnekonvensjon etter introduksjonen av selvidentifisering av kjønn i Norge?  

Er det mulig for statistikere å differensiere mellom biologisk kjønn og kjønnsidentitet fra dataen de får fra folkeregistrerte opplysninger?

Er det mulig for statistikere å sjekke om et personnummer har blitt endret?

Er det teknisk mulig å bekrefte eller avkrefte biologisk kjønn utifra den dataen de har tilgjengelig fra folkeregisteret?

Svaret var at det ikke er teknisk mulig å oppdrive slik informasjon fra folkeregistrerte opplysninger, og at det heller aldri har vært snakk om noen tiltak for å sørge for at Norsk kriminalstatistikk er i samsvar med FNs Kvinnekonvensjon. Faktisk var ikke seniorstatistikeren klar over at vi hadde selvidentifisering i Norge, for dette hadde hun ikke blitt informert om verken i profesjonell eller privat sammenheng. 

Allerede her ser vi hvordan loven om juridisk kjønn er i konflikt med kvinners rettigheter og Norges forpliktelser til FNs Kvinnekonvensjon. Endringen på definisjonen av kjønn i Norge skulle vært utredet i forhold til hvilke konsekvenser dette ville få for kvinner. Det skulle også vært foretatt en konfliktutredning i forhold til kvinners eksisterende menneskerettigheter, og dette ble heller ikke gjort. 

 
Å bytte juridisk kjønn er i praksis å bytte personnummer. Det lagres ikke informasjon om at en person har byttet personnummer. Visse type kjønnede forpliktelser videreføres, som foreldreskap og trygdeplikter, men det er ingenting som loggfører AT en person har byttet kjønn – og selvfølgelig ikke hvilket kjønn personen faktisk er (for dette var jo hele hensikten med loven om juridisk kjønn)
 

Det er lett å tenke at økningen i antallet kvinner anmeldt for voldtekt betyr at vokdtektsmenn blir registrert som kvinner – det gjør de selvfølgelig – men det er allikevel ikke dette som er mest alvorlig.

For om det ikke er teknisk mulig å verken bekrefte eller avkrefte menneskers biologiske kjønn gjennom folkeregistrerte opplysninger i Norge, er det heller ikke *kjønn* som telles i statistikk – og dermed telles heller ikke kvinner.  Det har da blitt slik at kvinner i Norge bokstavelig talt ikke teller i samfunnet.
 
Variabelen “kjønn” i folkeregistrerte opplysninger referer i dag verken til kjønn eller kjønnsidentitet, men til et slags schrodinger-kjønn som er verken eller og begge deler på én gang. Hvis man ikke kan differensiere mellom kjønn og kjønnsidentitet i folkeregistrerte opplysninger, teller verken kvinner, menn eller kjønnsidentiteter – variabelen kjønn henger bare i løse lufta.
 

I mange tilfeller, om ikke de fleste, vil biasen som tilføres være liten – det er tross alt statistisk sett svært få mennesker som i det hele tatt vet hva kjønnsidentitet egentlig er, enda ferre som tror de har en og enda ferre en dette igjen som endrer personnummer for å få et som samsvarer med kjønnsidentitet. Biasen vil ikke kunne merkes i mange sammenhenger. 

Men i marginale, kjønnsbaserte fenomener, som kvinner anmeldt for voldtekt, vil slik bias kunne få betydelige utslag.

I Norge kan alle bytte personnummer for en hvilken som helst eller ingen grunn, uten en eneste legeerklæring eller motivasjonsforklaring. Denne lovendringen ble som nevnt gjennomført uten konsekvensutredning.

Nedslagsfeltet når man endrer på en sentral del av hvordan “menneske” defineres juridisk er stort. WHRC Norge fokuserer på hvordan dette rammer kvinner og jenter, spesielt i forbindelse med Norges forpliktelser til FNs Kvinnekonvensjon og andre rammeverk utformet for å motvirke diskriminering mot hunkjønn.

Pr i dag er Norge ikke teknisk i stand til å møte sine forpliktelser til FNs Kvinnekonvensjon, eller til FNs bærekraftsmål, hvor biologisk kjønn er den grunnleggende indikatoren som definerer arbeid med kvinners og jenters rettigheter og livsvilkår. Norge kan ikke møte disse forpliktelsene fordi Norge ikke er i teknisk stand til å kunne differensiere mellom hunkjønn og hankjønn i folkeregistrerte opplysninger. Det gjør at Norge heller ikke er stand til å kunne møte forpliktelser som å f.eks sikre at kvinner i fengsel ikke må sone med hankjønn, eller at statistikk over voldtekter ikke inkluderer hankjønn i kategorien “kvinne”.

WHRC ber politikere og staten om å lese og skrive under på erklæringen om kvinners kjønnsbaserte menneskerettigehter, og å stanse usynliggjøringen av kvinner og jenter i Norge. 

 –

Meld deg inn i WHRC Norge !

Alliert

For menn og kvinner
kr 500 i året
  • For menn
  • Nyhetsbrev

Støttemedlem

Kun for kvinner!
kr 300 i året
  • TIlgang til medlemsrom
  • Talerett på møter
  • Nyhetsbrev

Medlem

Kun for kvinner!
kr 150 i året
  • Tilgang til alle medlemsrom
  • Stemmerett på møter
  • Nyhetsbrev

Kvinner har rett til trygg fødsel der de bor!

WHRC støtter Bunadsgeriljaen i kampen mot stenging av fødeavdelingen i Kristiansund. WHRC ser med sterk bekymring på fødekvinners stilling i Norge, og stadig rasering og nedprioritering av fødselsomsorgen.