Month: May 2021

Kjønn, kjønnsstereotypier og kjønnsstereotype-identitet

Mange kvinner har i utgangspunktet hatt oppfattelse av temaet trans og transhelse som noe progressivt og positivt. Men mange kvinner opplever også sin tidligere positive innstilling til “transrettigheter” som naiv.  Det er mange som støtter aktivisme uten å ha satt seg inn i hva den faktisk innebærer, eller har utviklet seg til å innebære. For mange kvinner blir det plutselig klart at det florerer feilinformasjon som er så alvorlig, og som forplanter seg på måter som er såpass alvorlige, at man ser seg nødt til å sette på nødbremsene. Denne opplevelsen kalles “peak trans“.

Det er mange kvinner og menn som i utgangspunktet har vært positivt innstilt, som så har fått øynene opp for at politikken og aktivismen som omsvøper såkalte transrettigheter ikke simpelthen handler om “aksept for mangfold”, men istedet har utviklet seg til å bli en aggresiv, pseudovitenskapelig, kvinneforaktende og homofobisk aktivismeform. 

Nedslagsfeltet for politikken som innføres gjennom transaktivisme er stort, og får konsekvenser for en rekke andre menneskerettigheter, inkludert ytringsfriheten, religionsfriheten, barns rettigheter og kvinners rettigheter.Jeg har valgt å tilslutte med Women’s Human Rights Campaign som fokuserer på kvinners og barns rettigheter.

I dette webinaret forteller Yadira del Mar fra Mexicos Zapoteca, kjent for den påståtte tredje kjønnskategorien Muxe, om hvordan skeiv politikk utnytter narrativet rundt menn som kalles muxe for å legitimere egen politikk. 

Women’s Human Rights Campaign samler hundrevis av kvinner fra hele verden hver lørdag, for å høre om utfordringer mot kvinners kjønnsbaserte menneskerettigheter i forskjellige land. Skeiv politikk og skeive organisasjoner står for de verste av disse angrepene, da de jobber for å legalisere hallikvirksomhet, surrogati og for å fjerne kvinners kjønnsbaserte menneskerettigheter. 

Women’s Human Rights Campaign er en internasjonal grasrotbevegelse av kvinner som står opp for kvinners kjønnsbaserte menneskerettigheter. Bevegelsen er formet i reaksjon på aktivisme som forsøker å erstatte rettigheter forbundet med biologisk kjønn med rettigheter forbundet med en subjektiv oppfattelse av kjønn.

WHRC har forfattet erklæringen om kvinners kjønnsbaserte menneskerettigheter, som tar for seg 9 hovedområder der kvinners og barns rettigheter svekkes eller slettes om man erstatter en biologisk oppfattelse av kjønn med en performativ oppfattelse av kjønn. 

Erklæringen om kvinners kjønnsbaserte menneskerettigheter

Underskrifter i Norge
underskrifter i verden
Organisasjoner

Siden kvinner og jenter er hunkjønn – det vil si, en biologisk størrelse – og utnyttelsen og diskrimineringen kvinner og jenter opplever er basert på biologisk kjønn, må kvinners rettigheter være basert på en biologisk oppfattelse av kjønn. 

Kvinner og jenter blir ikke utsatt for menneskehandel, kjønnslemlestelse eller barneekteskap fordi de har en indre, subjektiv opplevelse av å være feminine – de blir utsatt for disse formene for kjønnsbasert utnyttelse fordi de er hunkjønn. 

Kvinner i arbeidslivet blir ikke utsatt for diskriminering i forbindelse med barsel fordi de har en indre opplevelse av å være feminine, men fordi de er hunkjønn. 

Kvinner blir ikke utsatt for voldtekter, seksuell trakassering eller prostitusjon fordi de har en indre, feminin essens, men fordi de er kjønnet hunkjønn. 

Kvinner og jenter ble ikke utestengt fra utdannelse, fra medisinsk forskning eller fra konkurransesport fordi de har en medfødt indre, feminin essens, men fordi de er kjønnet hunkjønn. 

Kjønnsbaserte rettigheter er utformet for å motvirke kjønnsbasert undertrykkelse, utnyttelse, usynliggjøring og diskriminering. 

In its preamble, the Convention explicitly acknowledges that “extensive discrimination against women continues to exist”, and emphasizes that such discrimination “violates the principles of equality of rights and respect for human dignity”.

As defined in article 1, discrimination is understood as

“any distinction, exclusion or restriction made on the basis of sex…in the political, economic, social, cultural, civil or any other field”.

The Convention gives positive affirmation to the principle of equality by requiring States parties to take “all appropriate measures, including legislation, to ensure the full development and advancement of women, for the purpose of guaranteeing them the exercise and enjoyment of human rights and fundamental freedoms on a basis of equality with men”(article 3).

UN Convention on the elimination of all forms of violence and discrimination against women

States parties are therefore obliged to work towards the modification of social and cultural patterns of individual conduct in order to eliminate “prejudices and customary and all other practices which are based on the idea of the inferiority or the superiority of either of the sexes or on stereotyped roles for men and women” (article 5).

Article 1O.c. mandates the revision of textbooks, school programmes and teaching methods with a view to eliminating stereotyped concepts in the field of education.

UN Convention on the elimination of all forms of violence and discrimination against women

The Convention provides a comprehensive framework for challenging the various forces that have created and sustained discrimination based upon sex.

UN Convention on the elimination of all forms of violence and discrimination against women

En biologisk definisjon av kjønn er helt fundamentalt for at kjønnsbaserte rettigheter skal ha en funksjon, for at kjønnsbasert statistikk skal avdekke kjønnsbaserte livsvilkår og for å synliggjøre kvinners og jenters livssituasjon. 

Biologisk kjønn er en radikal, primær eller prinsipiell egenskap – det vil si – det er faktor som inngår i alle aspekter av det å være menneske.

Om man fjerner biologisk kjønn som definisjonsgrunnlag, og erstatter dette med en subjektiv opplevelse, blir derfor nedslagsfeltet for en slik endring enormt.

Det får konsekvenser for vidt forskjellige deler av samfunnet: for idrett, soningsforhold i fengsler, anvendelse av diskrimineringsloven, innholdet i undervisning på grunnskolen, og for helseloven.

Når en subjektiv opplevelse av kjønn i tillegg blir inkludert i straffelovens paragraf 185 får det konsekvenser for ytringsfriheten, for arbeidsrett og for religionsfriheten. 

Vi er kritiske til at kjønnsidentitet i det hele tatt ansees som forbundet med den overordnede kategorien kjønn, fordi kjønn er en biologisk mekanisme for reproduksjon, verken mer eller mindre.

De kulturelle eller sosiale praksisene rundt kjønn kan variere fra land til land eller fra årstall til årstall – men biologisk kjønn er ikke en relativ størrelse som endrer seg.

 

Mange av de kulturelle og sosiale praksisene rundt kjønn er dessuten diskriminerende mot kvinner og jenter, og er ofte direkte utformet for å kontrollere og begrense kvinner og jenters valgmuligheter.

Disse praksisene tilhører kategorien “gender” eller sosialt kjønn, og det å fjerne skadelige, diskriminerende praksiser – det vil si – gender based discrimination  – har vært en del av den globale kvinnekampen i mange mange tiår. 

Sosialt kjønn eller gender består i all hovedsak av kjønnsstereotypier, og er ofte en kulturell måte å legitimere systematisk utnyttelse av kvinner og jenter i kraft av at kvinner og jenter er hunkjønn. 

Kvinner over hele verden reagerer derfor på konseptet Gender identity eller kjønnsidentitet fordi hvordan skulle en person født og oppvokst som hankjønn ha den minste anelse om hvordan det “føles” å være kvinne? Det eneste som er tilgjengelig å basere en slik følelse på, er nettopp de sosiale og kulturelle tolkningene av kjønn – og disse består i all hovedsak av kjønnsstereotypier. 

Vi bruker derfor ofte begrepet kjønnsstereotype-identitet fremfor begrepet kjønnsidentitet. 

Men selv om man kan spore kjønnsidentitet til kjønn gjennom kjønnsstereotypier, mener vi allikevel ikke at kjønnsidentitet kan forstås som en kategori av ting som egentlig har noe med kjønn å gjøre.

Dette er fordi en kjønnsidentitet per definisjon først og fremst er en subjektiv og personlig oppfattelse av noe. Hva denne oppfattelsen helt konkret er av, er ikke bærende for hva slags type kategori av ting kjønnsidentitet først og fremst må faller inn under.

Det bærende kriteriet for kjønnsidentitet er først og fremst eksistensen av en subjektiv og personlig oppfattelse – at oppfattelsen er rettet mot den spesifikke tingen “kjønn” er sekundært.

Primært er “kjønnsstereotype-identitet” først og fremst en helt spesifikk type trosoppfattelse.

Som en trosoppfattelse kunne kanskje troen på en kjønnsidentitet hatt diskrimineringsvern eller rettigheter i med begrunnelse i religionsfriheten – men kjønnsidentitet er unik blant livssyn eller religiøse overbevisninger fordi det er den eneste overbevisningen som er fullstendig avhengig av andres deltakelse for å kunne praktiseres.

Det er ingen andre trosoppfattelser som per design er lagt opp til at andre mennesker skal bekrefte et individs indre, subjektive, dypt personlige oppfattelser om seg selv.

Men troen på kjønnsidentitet er ikke bare lagt opp til dette, den er 100% avhengig av andre menneskers deltakelse for å kunne praktiseres.

En av de mest alvorlige konsekvensene av at kjønnsidentitet er innlemmet i straffeloven er at dette i praksis tvinger mennesker til å delta i en trosoppfattelse de ikke har mulighet til å kunne velge bort uten frykt for straff eller sanksjoner.

Dette har konsekvenser for kvinners rettigheter, for ytringsfriheten, og for opplæringslovens prinsipper om at undervisning skal være basert på vitenskap, demokrati og norske kulturverdier.

Videre får det konsekvenser for forholdet mellom foreldre og barn, mellom foreldre og skolen og andre offentlige instanser. 

HVORDAN kunne en så radikal lov bli vedtatt uten konsekvensutredning for konflikter med eksisterende rettigheter?

Loven om endring av juridisk kjønn i Norge ble passert uten konsekvensanalyse eller utredning for konflikter med kvinners eksisterende rettigheter.

Dette til tross for at loven radikalt endrer definisjonen av variabelen kjønn og har konsekvenser for alle arenaer der kjønn er en faktor. 

I følge den kontroversielle lobbymanualen “Only Adults? Gender Recognition for youth”, ble loven om endring av juridisk kjønn i Norge vedtatt ved å blant annet “unngå pressedekning”, “sikt på ungdommen” og ved å “feste kampanjen til et mer populært forslag”. 


Manualen ble produsert av the International Lesbian and Gay Youth Organisation (Ilgyo) under juridisk veiledning fra advokatgiganten Dentons og Reuters Thompson med bidrag fra skeive organisasjoner verden over, inludert skeive organisasjoner i Norge. 

Unngå media

Hensikten med å unngå pressedekning var i følge manualen å unngå kritisk debatt. 

Manualen henviser til england som et eksempel på et land hvor de ikke har lykkes med å unngå debatt. Resultatet av rom for debatt i england har vært at forslaget om selvidentifisering av juridsk kjønn har blitt lagt på hylla,  blant annet fordi det bryter med kvinners kjønnsbaserte rettigheter.

Videre har kritisk debatt i england også først til at tilnærmingen til konseptet “kjønnsidentet” er under endring, både i undersvisningssektoren og i helsevesenet. For eksempel har det blitt gjort en juridisk vurdering av om mindreårige er i stand til å gi informert samtykke til pubertetsblokkere. Dommerene fant at dette var høyst usannsynlig og tvilsomt. Som konsekvens har all bruk av pubertetsblokkere i behandling av kjønnsdysfori hos barn blitt avsluttet.

Det har også blitt foretatt interne vurderinger av kvalitetssikringsrutinene ved behandlingsenterene, og det ble funnet at disse ikke var gode nok – med konsekvens at behandlingsteamet umiddelbart ble oppløst, og nye stillingsbeskrivelser ble utlyst for å sette sammen et nytt team. Disse stillingsbeskrivelsene tok et tydelig steg bort fra det som kalles “bekreftelsesmodellen”, som er den behandlingsmodellen transaktivister krever. 

Sikt på ungdommen

Hensikten med å “sikte på ungdommen” var i følge manualen å nå frem til ungdomspartier, slik at ungdommer kunne presentere de skeive organisasjonenes politiske agenda for partiene – og på denne måten gi inntrykk av at endringsforslagene kom innad fra partiene selv, i stedet for å komme fra eksterne organisasjoner. Ungdommer ble oppfordret til å appellere til partienes frykt for å være på “feil side av historien”, og til å presentere seg som fremtiden for partiene.

Gi et beskyttende slør til kampanjen

Det ble anbefalt som god praksis å “feste kampanjen til et mer populært lovendringsforslag” var å gi forslaget et “beskyttende slør”. 

Lobbymanualen, som har markedsført seg selv som en “god praksis” for lobbyvirksomhet, er så kontroversiell at advokatgiganten Dentons avsluttet alle samarbeid med LHBT-organisasjonen ILGYO, og fjernet alle refereanser til samarbeidet fra sine nettsider. 

Norge er i følge manualen et av de landene som har hatt de mest vellykkede lobbykampanjene – med det resultat at Norge har verdens mest liberale lov om endring av juridisk kjønn. 


Hvem som helst kan av en hvilken som helst eller ingen grunn, sende inn et skjema å erklære at de vil registreres med et annet kjønn. Man trenger ikke å skrive motivasjonsbrev, man trenger ikke å ha snakket med en psykolog eller ha en legeerklæring, og man trenger ikke å ha ønsker om å gjennomgå noen som helst for fysisk intervensjon. Barn under 16 år trenger ikke nødvendigvis å ha foreldrenes godkjennelse, og om foreldre er uenige i at det å endre juridisk kjønn er riktig, kan barn fra 6 år allikevel endre juridisk kjønn om kun 1 av foreldrene godkjenner.

Hva er egentlig juridisk kjønn?

Juridisk kjønn er et siffer i personnummeret. Å endre juridisk kjønn er å få et nytt personnummer. Variabelen kjønn indikeres ved at det tredje sifferet den andre tallgruppen i personnummeret er et partall eller oddetall. Partall utløser kvinners kjønnsbaserte rettigheter: hvilket fengsel man soner i, hvilke midlertidige likestillingstiltak som kvoteordninger man kvalifiserer for.

Konsekvensene av loven om endring av juridisk kjønn er at hankjønn som man i praksis må være tankeleser for å kunne differensiere fra en hvilken som helst mann eller gutt, blant annet registreres i kriminalstatistikk som kvinner, kan sone i kvinnefengsler og kan delta i kvinneidrett. Dette er diskriminering mot kvinner og jenter. 

Men videre er det uungåelig at alle arenaer der biologisk kjønn er en faktor vil føre til konflikter med den nye definisjonen av kjønn, med mindre man enten utvider oppfattelsen av biologisk kjønn, eller innfører kjønnsnøytralitet. Som konsekvens har vi sett i norsk undervisningsopplegg at grunnskoleelever blir fortalt at gutter kan ha klitoris, at gutter kan ha mensen, at det finnes jenter med penis og at det finnes lesbiske av alle kjønn. Dette er ideologisk motivert vranglære som i vår mening bryter med opplærningsloven.

I slikt undervisningsopplegg misbrukes ofte sjeldne kromosomvariasjoner kalt interkjønn for å legitimere utvidelsen av biologisk kjønn, tiltross for at interkjønn-aktivister i årevis har vært tydelige på at de ikke ønsker å bli brukt som argument for verken kjønnsnøytralitet, tredje kjønnskategorier eller om at menn kan ha mensen. Misbruk av interkjønntilstander kan man også se i utformingen av politiske forslag, som arbeiderpartiets forslag kalt “inkluderende regnbuepolitikk” høsten 2019.

Transaktivisme som forsinker og sabboterer forskning

Det har vært stor motstand mot studier som ønsker å undersøke årsaken til at så mange hunkjønn i tenårene sliter med å kroppsbildet, og oppsøker kroppsmodfisering for å oppnå samsvar mellom identitet og kropp. Mostanden har ført til en forsinkelse i forskning.

Resultatene av studier begynner allikeve å komme nå, og det er forventet at dette vil føre til en bedre belysning av fenomenet de neste 5-10 årene.  

De fremste ekspertene i Norge har varslet om at kunnskapsgrunnlaget for å behandle mennesker med kjønnsidentitetsproblematikk ikke er godt nok, og at gruppen som oppsøker behandling har endret seg radikalt i løpet av det siste tiåret. Ikke bare har denne gruppen endret sammensetning basert på kjønn og basert på alder, men det de ofte legger til grunn for ønske om medisinske inngrep er en oppfattelse av kjønn som rett og slett ikke har rot i virkeligheten. Det er dessuten en svært stor forskjell på hva det er rikshospitalet faktisk behandler, og det mange tenåringer oppsøker behandlingen for.

Tradisjonelt har “kjønnsbekreftende” behandling vært utformet for å lindre et ubehag eller en lidelse – dysfori – slik som alle andre medisinske inngrep. Det å utføre et inngrep er alltid å påføre en kropp skade – det etiske regnestykket som legitimerer medisinske inngrep baserer seg på at man kun utfører inngrep der det å ikke utføre et inngrep vil føre til større kroppslig skade. Dette har også vært tilfellet med behandling av kjønnsdysfori/inkongruens, men denne begrunnelsen er nå endret. Det vil si, før var inngrepene legitimert med at inngrepene skulle lindre en lidelse. Men diagnosen kjønnsinkongruens har blitt reklassifisert, slik at det å oppleve manglende samsvar mellom identitet og kropp ikke lenger er ansett som en lidelse, men som en normalvariasjon av kjønnsmangfoldet.

Inngrepene legitimeres dermed ikke med en rett til frihet fra unødvendig lidelse, men til en ny ide om en rett til å oppleve samsvar mellom identitet og kropp. Rikshospitalet har derimot holdt fast ved at det som legitimerer inngrepene ved deres behandlingssenter er at inngrepene skal lindre opplevelsen av dysfori – altså av en lidelse – ikke at inngrepene skal imøtekomme en forstilt rett til at kroppens ytre skal være i samsvar med et indre selvbilde. Siden kjønn har blitt løsrevet fra å bli forstått som en objektiv egenskap, og idag ofte fremstilles som en rent ideologisk og spirituell opplevelse, er det ingen begrensingner for hva man kan legge i sin opplevelse av kjønn. 

 Mindreårige skal ha rett til å være så utforskende og usikre som de bare kan – uten at dette skal føre til permanente irreversible konsekvenser. Når det å oppnå samsvar mellom en subjektiv opplevelse og kropp fremstilles som en menneskerett, og hvor aktivister lykkes i å “unngå pressedekning”, “demedikalisere kampanjen”, “adresse ungdommen” og “gi et beskyttende slør” til retningslinjer som har fysiske konsekvenser barn og unge, mener vi at dette uunngåelig legger opp til en medisinsk skandale.

Når dette i tillegg uproporsjonalt rammer unge jenter, og når en biologisk og objektiv definisjon av kjønn er grunnleggende for kvinners og jenters rettigheter, er den kjønnspolitikken og aktivismen som utføres under påskudd om å bedre transpersoners retts- og helsevern i realiteten diskriminerende mot kvinner og jenter på mange måter.

Det er kynisk svindel å lyve til sårbare mennesker om hva som er fysisk mulig. Retningslinjer og lovverk må være basert i objektiv virkelighet, ikke i ideologisk motivert vranglære.

Skriv under på erklæringen om kvinner kjønnsbaserte menneskerettigheter

Artikkel 9

Barn har rett til beskyttelse mot unødvendige medisinske inngrep, og til en skolegang som inneholder riktig informasjon om kjønn, biologi og reproduksjon.

Read More

Høringsinnspill NOU 20 – Ny Barnelov

Om Women’s Human Rights Campaign Norge

WHRC Norge er den norske avdelingen av Women’s Human Rights Campaign.

WHRC er en internasjonal interesseorganisasjon som er etablert i reaksjon på aktivisme og lovendringsforslag som svekker, sletter eller bryter med kvinners kjønnsbaserte rettigheter, og som svekker eller bryter med barns rettigheter.

Kvinner og jenter tilhører kjønnsklassen hunkjønn. Kvinners rettigheter og diskrimineringsvern er utformet for å motvirke diskriminering og vold mot kvinner i kraft av at kvinner og jenter er hunkjønn. 

Lovendringsforslag som erstatter en biologisk oppfattelse av kjønn med en performativ oppfattelse av kjønn, sletter i praksis kvinners rettigheter. 

Vi vil gi innspill med utgangspunkt i kvinners kjønnsbaserte rettigheter, ikke minst fordi barns rettigheter går hånd i hånd med disse.

Kjønnsnøytralitet i barneloven 

Forslag og krav om kjønnsnøytralitet i høyst kjønnsspesifikke sammenhenger er en uunngåelig konsekvens av at definisjonen av kjønn endres. Krav om at definisjonen av kjønn endres, og følgelig at kjønnsspesifikke lover enten gjøres kjønnsnøytrale, meningsløse eller slettes fullstendig, er et internasjonalt fenomen som kvinner over hele verden protesterer mot.

For eksempel reflekterer et lovforslag for å forhindre diskriminering mot kvinnelige ministre i UK også det norske barnelovutvalgets “primære standpunkt” om at loven burde være kjønnsnøytral. Resultatet i UK var et lovforslag som til tross for å omhandle kvinner, fødsel, barsel og morskap, ikke nevnte ordene “kvinne” eller “mor” en eneste gang. Vi vil spesielt vise til Baronesse Nicholson sin appell til house of lords i forbindelse MOMA-forslaget våren 2021. Etter å henvise til sine tiår med erfaringer med arbeid for barns rettigheter sier hun: 

Jeg vet veldig godt at det barnet som utsettes for kidnapping, utnyttelse, mishandling, slaveri eller handel, er det barnet man har klart å løsrive fra sin mor. Og med dette lovforslaget begynner denne løsrivelsen allerede før unnfangelsen.” 

Siden hun forsvarer de samme ordene i det britiske lovforslaget fra å slettes, som det norske barnelovutvalget har som “primært standpunkt” burde slettes i norsk barnelov; “mor” og “kvinne”; mener vi hennes appell til det britiske parlamentet også er relevant til et norsk barnelovutvalg.

Jeg vet veldig godt at det barnet som utsettes for kidnapping, utnyttelse, mishandling, slaveri eller handel, er det barnet man har klart å løsrive fra sin mor. Og med dette lovforslaget begynner denne løsrivelsen allerede før unnfangelsen.

Utvalget skriver:
Utvalgets primære standpunkt er at barnelovens terminologi bør være kjønnsnøytral slik at benevnelsene «mor», «far» og «medmor» ikke benyttes i loven. I tillegg til ønsket om å inkludere alle former for familier er det viktig for utvalget å gå lenger i likestilling mellom heterofile og homofile par som kan bli foreldre etter loven. Av kapasitetshensyn har utvalget likevel ikke gjennomført den kjønnsnøytrale terminologien fullstendig i lovutkastet, men utvalget har forsøkt å bruke fellesbetegnelser som erstatning for ordene «mor», «far» og «medmor» der det er mulig.

I bestemmelsen om morskap vises det til «den» som føder barnet, og ikke «kvinnen», og slik inkluderes også juridiske menn som føder barn.

For etablering av farskap foreslår utvalget i all hovedsak å videreføre gjeldende rett.

Morskap og fødsel er kjønnsspesifikke egenskaper som kun omhandler kvinner. Det er diskriminering mot kvinner å erstatte begrepet “mor” med kroppsfunksjoner (fødende), og det er diskriminering mot kvinner å erstatte ordet “kvinne” med ordet “den”.

Det er uklart hvordan det å erstatte begrepet mor og morskap med “fødeforelder” og “foreldreskap” skal være til barns beste, spesielt i lys av den grundige og opplysende utredningen utvalget har gjort av barnelovens historie i Norge, som nettopp demonstrerer den uløselige sammenhengen mellom kvinners og barns rettigheter. 

Selv om man kan ha sympati for at noen hunkjønn ikke føler samsvar mellom deres indre opplevelse av å (ikke) være hunkjønn, og ytre forventninger eller tolkninger av hva hunkjønn betyr, vil det å fjerne kjønnede begreper fra høyst kjønnede sammenhenger som fødsel, være dypt diskriminerende mot alle kvinner. 

For the purposes of the present Convention, the term "discrimination against women" shall mean any distinction, exclusion or restriction made on the basis of sex which has the effect or purpose of impairing or nullifying the recognition, enjoyment or exercise by women, irrespective of their marital status, on a basis of equality of men and women, of human rights and fundamental freedoms in the political, economic, social, cultural, civil or any other field.

"Aside from civil rights issues, the Convention also devotes major attention to a most vital concern of women, namely their reproductive rights. The preamble sets the tone by stating that "the role of women in procreation should not be a basis for discrimination". The link between discrimination and women's reproductive role is a matter of recurrent concern in the Convention. For example, it advocates, in article 5, ''a proper understanding of maternity as a social function", demanding fully shared responsibility for child-rearing by both sexes."

Vår kommentar

Barneloven må være i tråd med FNs kvinnekonvensjon og referere til begrepet “mor” om den som har født barnet. 

Kvinners rettigheter er kjønnsbaserte, og det bryter med kvinners rettigheter å usynliggjøre det faktum at kun kvinner er mødre i barneloven.

At kvinners diskrimineringsvern og at arbeid for kvinners likestilling skal være basert på en biologisk oppfattelse av kjønn, er definert i den første artikkelen av FNs konvensjon for eliminering av alle former for diskriminering mot kvinner.

I konvensjonens innledning utdypes sammenhengen mellom kvinners rettigheter og reproduktive rettigheter:

“Aside from civil rights issues, the Convention also devotes major attention to a most vital concern of women, namely their reproductive rights. The preamble sets the tone by stating that “the role of women in procreation should not be a basis for discrimination”. The link between discrimination and women’s reproductive role is a matter of recurrent concern in the Convention. For example, it advocates, in article 5, ”a proper understanding of maternity as a social function“, demanding fully shared responsibility for child-rearing by both sexes.”

Artikkel 5 i konvensjonen henviser til morsrollen og til undertegnede staters forpliktelser til å eliminere fordommer og stereotype forventninger til menn og kvinner.

FNs kvinnekommisjon har også kritisert Norge for kjønnsnøytralitet i likestillingsloven, fordi kjønnsnøytralitet har potensialet til å videreføre eksisterende kjønnsdiskriminerende kulturer og praksiser. 

Å slette mor og kvinne fra barneloven med argument om at det vil være mer inkluderende overfor hunkjønn som ikke ønsker å bli oppfattet som hunkjønn, og som krever å bli omtalt som menn, er slik vi ser det diskriminerende mot kvinner per FNs kvinnekonvensjon, spesielt CEDAW artikkel 1 og 5.

Vi mener det er helt essensielt at barneloven forholder seg til kvinners kjønnsbaserte rettigheter, som inkluderer at stater har en forpliktelse til å formidle hvilken funksjon morsrollen utgjør i samfunnet.

Kvinne, mann, mor og far og deres biologiske roller ved unnfangelse, graviditet og fødsel er kjønnsspesifikke og reelle og trenger kjønnsspesifikke og reelle benevnelser. Et forsøk på å viske ut disse unike og kjønnsspesifikke rollene vil ikke endre den biologiske virkeligheten. 

 Utvalget har vurdert bruk av begrepet «fødeforelderen». Begrepet har i likhet med «menstruator» fått mye oppmerksomhet etter en tweet av JK Rowling sommeren 2020. Felles for begrepene fødeforelder og menstruator er at de reduserer kvinnen til kroppsfunksjoner og tar oss tilbake til en tid og til samfunn der kvinnen ikke har en annen funksjon enn nettopp å føde barn.
Dette er dehumaniserende. 

Ordene «kvinne» og «mor» rommer alle erfaringer, følelser, karakterer og ekte mennesker; din egen mor, historiske kvinner, kvinner fra litteraturen. En kvinne er et menneske. Gitt lovverkenes normgivende funksjon, mener vi det er helt essensielt at barneloven etterstreber å ivareta begrepene kvinne, mor og morskap.

Kjønnsnøytralitet i barneloven er fremmedgjørende 

Utvalgets primære standpunkt er at barnelovens terminologi bør være kjønnsnøytral… Det er, slik utvalget ser det, i takt med tiden å bygge loven rundt ord og uttrykk som alle kan kjenne seg igjen i…

Ønsket om kjønnsnøytralitet på et felt der kjønn har avgjørende betydning – når nytt liv skapes – har oppstått som konsekvens av at det implementeres rettigheter forbundet med en ny størrelse, kjønnsidentitet. Kjønnsidentitet er først og fremst en subjektiv opplevelse. Kjønn derimot er en biologisk mekanisme for reproduksjon, og er et objektivt faktum.

Kan forståelsen av kjønn som identitet uavhengig av biologi og forståelsen av kjønn som betinget av biologi favnes innenfor en og samme terminologi? Er hensynet til kjønnsnøytralitet og behovet for ord alle kan kjenne seg igjen i forenelige i kjønnsspesifikke sammenhenger som fødsel og morskap? Vi mener nei. 

Gjennomføring av en kjønnsnøytral lov vil virke fremmedgjørende for det store flertallet av mennesker loven er ment å favne. 

Mor som enslig, med mannlig partner eller med kvinnelig partner

Utvalget skriver:

I tillegg til ønsket om å inkludere alle former for familier er det også viktig for utvalget å kunne gå lenger i å likestille heterofile og homofile par som har adgang til å bli foreldre etter barneloven. Dagens lovtekniske løsning skaper unødvendige skiller mellom de to foreldrekapskategoriene «far» og «medmor», og dette er skiller som forplanter seg videre i offentlige skjemaer og dokumenter. Ved å fjerne disse uttrykkene vil loven synliggjøre at foreldreskapskategoriene skal likestilles.

Vi mener det er misvisende å sette heterofile foreldreskap opp mot homofile foreldreskap slik utvalget gjør her. I realiteten er det snakk om fastsettelse av foreldreskap i forhold til moren og hennes partner, der mor enten er enslig, med en mannlig partner eller med en kvinnelig partner. Fastsettelse av foreldreskap for barn av mødre med en kvinnelig partner har ingenting til felles med fastsettelse av foreldreskap for barn av to menn, og det er misvisende å sette disse to foreldretypene i samme kategori under utredningen. Homofile menn kan ikke bli biologiske foreldre med mindre de utnytter en kvinne via surrogati, noe som i Norge er forbudt. Vi mener utvalget bør reflektere dette tydeligere.

Ellers støtter vi nyvinningen om at foreldreskap ved assistert befruktning kan etableres ved at medmor eller far samtykker til befruktningen, gitt at barnets biologiske opphav er tilgjengelig for barnet når det blir 18. 

Assistert befruktning og harmonisering med bioteknologiloven 

Bioteknologiloven gjennomgikk en drastisk endring det siste året, hvor det ble åpnet for eggdonasjon. Vi ser at barnelovutvalget ikke har hatt kapasitet til å gjennomgå konsekvensene av denne lovendringen i forslag for ny barnelov, men prinsipielt ønsker å harmonisere barneloven i samsvar med de nye endringene. 

WHRC Norge vil derfor gjenta deler av vårt høringsinnspill i forbindelse med endringer i bioteknologiloven, da disse endringene også bar preg av den samme kjønnsnøytraliteten utvalget har hatt ambisjoner om å innføre i barneloven.

Det er viktig at lovendringer bevarer ordet og betydningen”kvinne” for fremtidige generasjoner, siden utviklingen innen bioteknologi og assistert befruktning går fort, både innen forskning og i forbindelse med markedskreftene som fører til utnyttelsen av kvinner for surrogati. 

For å forhindre at kommende generasjoner av jenter får et svekket rettsvern i forbindelse med bioteknologisk utvikling, mener vi utvalget allerede nå, i disse relativt tidlige fasene, har et viktig ansvar for å reflektere og tydeliggjøre at “eggdonor” ikke er en kjønnsløs leverandør av tilfeldig biologisk materiale, men at det er snakk om kvinner.

Det bør presiseres at assistert befruktning i praksis kun er tilgjengelig for kvinner og evt til kvinnens partner, ikke til menn. 

Dette bør presiseres for å tydeliggjøre at assistert befruktning ikke kan brukes av enslige menn eller menn i likekjønnede partnerskap, og for å tydeliggjøre at staten ikke støtter utnyttelse av kvinner gjennom surrogati.

Vi savner et eksplisitt samsvar med FNs kvinnekonvensjon og generelle anbefalinger, hvor undertegnede stater har forpliktet seg til å treffe alle egnede tiltak for å forhindre kjønnsbasert diskriminering, og å ivareta kvinners integritet, ikke minst i forbindelse med reproduksjon.

Å omtale kvinner som kjønnsløse donorer, og å erstatte ordet “kvinne” med “den”, er dehumaniserende, og er en form for diskriminering mot kvinner. Kjønnsnøytralitet i bioteknologiloven kan medføre systematisk usynliggjort utnyttelse av kvinner og jenter. 

Vi ber barnelovutvalget ivareta kvinners, jenters og mors kjønnsbaserte rettigheter ved å forhindre slik usynliggjøring, da utvalgets egen utredning også viser hvor nært knyttet disse rettighetene er for barns beste og barns rettigheter.

Skriv under på erklæringen

Stå opp for kvinners kjønnsbaserte menneskerettigheter

Kvinner har kjønnsbaserte menneskerettigheter

Det er diskriminering mot kvinner å ignorere disse rettighetene.

Skriv under på erklæringen

    Støtt WHRC Norge