Erklæring om kvinners kjønnsbaserte rettigheter

Introduksjon

Denne erklæringen bekrefter kvinners kjønnsbaserte rettigheter, som er fastsatt i konvensjonen om eliminering av alle former for diskriminering av kvinner, vedtatt av FNs generalforsamling 18. desember 1979 (CEDAW), videreutviklet i CEDAW-komiteens generelle anbefalinger, og vedtatt, blant annet, i FNs erklæring om eliminering av vold mot kvinner 1993 (UNDEVW).

Artikkel 1 i CEDAW definerer diskriminering av kvinner som “enhver kjønnsmessig sondring, utelukkelse eller innskrenkning som har som virkning eller formål å svekke eller utelukke anerkjennelsen, utnyttelsen eller utøvelsen av kvinners menneskerettigheter og grunnleggende friheter på det politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle, sivile eller ethvert annet område, på grunnlag av likestilling mellom menn og kvinner og uavhengig av ekteskapelig status.”

Kjønn er av FN definert som “de fysiske og biologiske egenskapene som skiller menn fra kvinner.” (Gender Equality Glossary, UN Women)

CEDAW pålegger konvensjonsparter “å treffe alle egnete tiltak, også i lovs form, for å endre eller oppheve eksisterende lover, forskrifter, sedvaner og praksis som diskriminerer kvinner, ’’ (Artikkel 2 bokstav f); og å ta på alle felt

“hensiktsmessige tiltak, herunder lovvedtak, for å sikre kvinner hel og full utvikling og framgang, slik at de garanteres utøvelsen og nytten av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter på like fot med menn.” ‘(Artikkel 3).

Det har lenge vært forstått på menneskerettighetsområdet at de stereotype kjønnsrollene til menn og kvinner er et grunnleggende aspekt av kvinners manglende likestilling og må elimineres.

Artikkel 5 i CEDAW sier:

“konvensjonspartene skal treffe alle egnede tiltak:

(a) for å endre menns og kvinners sosiale og kulturelle atferdsmønstre med sikte på å avskaffe fordommer og skikk og bruk og all annen praksis som bygger på forestillingen om at det ene kjønn er mer eller mindre verd enn det andre, eller på stereotype roller for menn og kvinner, 

(b) for å sikre at familieoppdragelsen gir en riktig forståelse av den rolle moren spiller for samfunnet og fører til anerkjennelse av at menn og kvinner har et felles ansvar for oppdragelsen og utviklingen av sine barn, idet det forutsettes at barnas interesser alltid kommer i første rekke.” (Kvinnekonvensjonen).

Nyere endringer som erstatter referanser til kategorien “sex”, som er biologisk kjønn, med “gender”, som er sosialt kjønn og som refererer til stereotype kjønnsroller, i FNs dokumenter, strategier og handlinger, har ført til forvirring som til slutt risikerer å undergrave beskyttelsen av kvinners menneskerettigheter.

Forvirringen mellom biologisk kjønn og sosialt kjønn har bidratt til en økende aksept for ideen om medfødte “kjønnsidentiteter”, og har ført til promotering av at slike “identiteter” har en rett till beskyttelse, noe som har ført til en svekkelse av fremskrittene kvinner har jobbet gjennom flere tiår med å oppnå. Kvinners rettigheter, som er oppnådd på grunnlag av kjønn, undergraves nå av at begreper som ‘kjønnsidentitet’ og ‘Seksuelle orienteringer og kjønnsidentiteter (SOGIES)’ integreres inn i internasjonale dokumenter.

Rettigheter forbundet med seksuelle legninger er nødvendige for å eliminere diskriminering av dem som er seksuelt tiltrukket av personer av samme kjønn. Rettigheter knyttet til seksuell legning er kompatible med kvinners kjønnsbaserte rettigheter, og er nødvendige for at lesbiske, som har en seksuelle orientering mot andre kvinner, fullt ut kan utøve sine kjønnsbaserte rettigheter.

Men begrepet ‘kjønnsidentitet’ gjør sosialt konstruerte stereotyper, som organiserer og opprettholder kvinnes ulikhet, om til essensielle og medfødte forhold, noe som undergraver kvinners kjønnsbaserte rettigheter.

For eksempel stadfester Yogyakarta-prinsippene at:

“Kjønnsidentitet forstås som referanse til hver persons dypt følte indre og individuelle opplevelse av kjønn, som kan eller ikke kan samsvare med kjønnet som ble tildelt ved fødselen, inkludert kroppens personlige sans (som kan innebære, hvis valgt frivillig, modifisering av kroppens utseende eller funksjon på medisinske, kirurgiske eller andre måter) og andre uttrykk for kjønn, inkludert klær, tale og manerer. ” (Yogyakarta-prinsipper: Prinsipper for anvendelse av internasjonale menneskerettighetslover i forhold til seksuell legning og kjønnsidentitet, mars 2007 ).

Individers rett til å kle seg og presentere seg slik de velger, er forenlig med kvinners kjønnsbaserte rettigheter.

Men begrepet ‘kjønnsidentitet’ har gjort det mulig for menn som hevder en kvinnelig ‘kjønnsidentitet’, i lov, politikk og praksis, å hevde at de er medlemmer av kategorien kvinner, som er en kategori basert på biologisk kjønn.

CEDAWs generelle anbefaling nr. 35 bemerker at “Generell anbefaling nr. 28 om kjerneforpliktelsene til medlemsstater i henhold til artikkel 2 i konvensjonen, samt generell anbefaling nr. 33 om kvinners tilgang til rettferdighet bekrefter at diskriminering av kvinner er uløselig knyttet sammen til andre faktorer som påvirker deres liv. Komiteens rettspraksis understreker at disse kan omfatte … å være lesbisk. ” (II, 12).

Begrepet ‘kjønnsidentitet’ brukes til å utfordre enkeltpersoners rett til å definere deres seksuelle legning på grunnlag av kjønn fremfor ‘kjønnsidentitet’, slik at menn som påstår å ha en kvinnelig ‘kjønnsidentitet’ kan søke å bli inkludert i kategorien lesbisk, som er en kategori basert på biologisk kjønn. Dette undergraver kjønnsbaserte rettigheter for lesbiske, og er en form for diskriminering av kvinner.

Noen menn som hevder å ha en kvinnelig ‘kjønnsidentitet’ søker å bli inkludert i den juridiske kategorien mor. CEDAW vektlegger mors rettigheter og den “sosiale betydningen av barsel”. Mødres rettigheter og tjenester er basert på kvinners unike evne til å bære frem og føde barn. Inkludering av menn som hevder å ha en kvinnelig ‘kjønnsidentitet’ i den juridiske kategorien mor, uthuler den sosiale betydningen av barsel, og undergraver rettigheter som CEDAW gir til mødre.

Beijing-erklæringen og plattformen for handling (1995) uttaler at,

“Den eksplisitte anerkjennelsen og bekreftelsen av retten til alle kvinner til å kontrollere alle aspekter av deres helse, spesielt deres egen fruktbarhet, er grunnleggende for deres myndighet.” (Vedlegg 1, 17)

Denne rettigheten undergraves ved bruk av morsrollen til å utføre ‘surrogati’, som utnytter og kommodifiserer kvinners evner ved reproduksjon. Utnyttelse og kommodifisering av kvinners reproduksjonsevne understøtter også medisinsk forskning som har som mål å gjøre det mulig for menn å gestes og føde barn. Inkludering av menn som hevder å ha en kvinnelig ‘kjønnsidentitet’ i de juridiske kategoriene kvinne, lesbisk og mor truer med å fjerne all mening fra disse kategoriene, da det utgjør et benektelse av de biologiske realitetene ved statusen som en kvinne, det å være lesbisk og være mor er basert på.

Organisasjoner som fremmer begrepet ‘kjønnsidentitet’ utfordrer retten kvinners og jenters rett til å definere seg selv med biologisk kjønn som grunnlag, og å samle seg og organisere seg på bakgrunn av deres felles interesser som kjønn. Dette inkluderer å utfordre lesbiskes rett til å definere deres seksuelle legning på grunnlag av kjønn fremfor ‘kjønnsidentitet’, og å samle og organisere på bakgrunn av deres felles seksuelle legning. I mange land prøver statlige etater, offentlige organer og private organisasjoner å tvinge personer til å identifisere og referere til enkeltpersoner på grunnlag av ‘kjønnsidentitet’ snarere enn kjønn. Denne utviklingen utgjør former for diskriminering av kvinner og undergraver kvinners rett til ytringsfrihet, trosfrihet og forsamlingsfrihet.

Menn som hevder å ha en kvinnelig ‘kjønnsidentitet’ får mulighet til å få tilgang til muligheter og beskyttelse som er avsatt for kvinner. Dette utgjør en form for diskriminering av kvinner, og utsetter kvinners grunnleggende rettigheter til sikkerhet, verdighet og likeverd.

Artikkel 7 i CEDAW bekrefter viktigheten av tiltak for å eliminere diskriminering av kvinner i det politiske og offentlige liv, og artikkel 4 bekrefter viktigheten av midlertidige spesielle tiltak for å fremskynde de facto likestilling mellom menn og kvinner. Når menn som hevder kvinnelige ‘kjønnsidentiteter’ blir tatt opp til kvinners deltakelseskvoter og andre spesielle tiltak for å øke kvinners deltakelse i politisk og offentlig liv, undergraves formålet med slike spesielle tiltak for å oppnå likestilling for kvinner. 

Artikkel 10 bokstav g i CEDAW ber statspartene om å sikre at kvinner har de samme mulighetene som menn til å delta aktivt i idrett og kroppsøving. På grunn av de fysiologiske forskjellene mellom kvinner og menn, krever utøvelsen av denne retten av kvinner at visse sportslige aktiviteter er ensex. Når menn som påstår kvinnelige ‘kjønnsidentiteter’ er i stand til å delta i kvinners sportslige aktiviteter med ett kjønn, blir kvinner utsatt for en urettferdig konkurransemessig ulempe, og de kan plasseres i økt risiko for fysisk skade. Dette undergraver kvinners og jenters evne til å ha de samme mulighetene som menn til å delta i idrett, og utgjør derfor en form for diskriminering av kvinner og jenter, som bør elimineres.

Det har lenge vært forstått på menneskerettighetsområdet at vold mot kvinner og jenter er universelt endemisk, og er en av de avgjørende sosiale mekanismene som kvinner blir tvunget til en underordnet stilling sammenlignet med menn.

FNs erklæring om eliminering av vold mot kvinner anerkjenner at,

”Vold mot kvinner er en manifestasjon av historisk ulik maktforhold mellom menn og kvinner, som har ført til herredømme over og diskriminering av kvinner av menn og til forebygging av full fremgang av kvinner, og at vold mot kvinner er en av de viktigste sosiale mekanismer som kvinner blir tvunget til en underordnet stilling sammenlignet med menn. ”

FNs erklæring om eliminering av vold mot kvinner anerkjenner at,

”Vold mot kvinner er en manifestasjon av historisk ulikt maktforhold mellom menn og kvinner, som har ført til herredømme over og diskriminering av kvinner av menn og til forebygging av full fremgang av kvinner, og at vold mot kvinner er en av de viktigste sosiale mekanismer som kvinner blir tvunget til en underordnet stilling sammenlignet med menn. ”

Denne dominansen og diskriminering er basert på sex og ikke på ‘kjønnsidentitet’.

Konflikten mellom kategorien sex og kategorien ‘kjønnsidentitet’ hindrer beskyttelse av kvinner og jenter mot vold som menn og gutter utfører mot dem. Det gjør det i økende grad mulig for menn som anser at de har en kvinnelig ‘kjønnsidentitet’ å kreve tilgang til kvinnelige støttetjenester og mellomrom for enslige kjønn, både som tjenestebrukere og som tjenesteleverandører. Dette inkluderer spesielle seksuelle bestemmelser for kvinner og jenter som har vært utsatt for vold, for eksempel tilfluktsrom og helsetjenester. Det inkluderer også andre tjenester der kjønnssegregerte tilbud er avgjørende for å fremme fysisk sikkerhet, helse, personvern og verdighet for kvinner og jenter. Tilstedeværelsen av menn i kvinnelige kjønnssegregerte rom og tjenester undergraver rollen til disse tjenestene for å beskytte kvinner og jenter, og kan gjøre kvinner og jenter sårbare for voldelige menn som kan hevde en kvinnelig ‘kjønnsidentitet’.

CEDAW-komiteen understreker i sin generelle anbefaling 35 viktigheten av å samle inn data og samle statistikk om utbredelsen av forskjellige former for vold mot kvinner i forhold til å utvikle effektive tiltak for å forhindre og opprettholde slik vold.

“Sexdifferensierte data er data som er kryssklassifisert etter kjønn, og som presenterer informasjon separat for menn og kvinner, gutter og jenter. Kjønnsdelte data reflekterer roller, reelle situasjoner, generelle forhold for kvinner og menn, jenter og gutter i alle aspekter av samfunnet. … Når data ikke er delt ut etter kjønn, er det vanskeligere å identifisere reelle og potensielle ulikheter. ” (UN Women, Gender Equality Glossary).

Konflikten mellom kjønn og ‘kjønnsidentitet’ fører til innsamling av data om vold mot kvinner og jenter som er unøyaktige og misvisende fordi den identifiserer voldsutøverne på grunnlag av deres ‘kjønnsidentitet’ fremfor deres kjønn. Dette lager en betydelig hindring for utformingen av effektive lover, politikker, strategier og handlinger rettet mot eliminering av vold mot kvinner og jenter.

Begrepet ‘kjønnsidentitet’ blir i økende grad brukt til å ‘tildele kjønn’ til barn som ikke er konforme med kjønnsstereotyper, eller som får diagnosen kjønnsdysfori. Medisinske inngrep med høy risiko for uønskede langtidsvirkninger for barnets fysiske eller psykologiske helse, for eksempel bruk av pubertetsblokkerende hormoner, kjønnshormoner og kirurgi, utføres på barn som ikke er myndige til å gi fullstendig, frivillig og informert samtykke. Slike medisinske inngrep kan føre til en rekke permanente skadelige konsekvenser for fysisk helse, inkludert sterilitet, samt negative konsekvenser for psykisk helse.

Preamble 

Til påminnelse om forpliktelsen til like rettigheter og iboende menneskelig verdighet for kvinner og menn og andre formål og prinsipper nedfelt i FNs charter, FNs verdenserklæring om menneskerettigheter og andre internasjonale menneskerettighetsinstrumenter, særlig FNs konvensjon om Eliminering av alle former for diskriminering av kvinner (CEDAW), og FNs konvensjon om barnets rettigheter (UNCRC), samt FNs erklæring om eliminering av vold mot kvinner, FNs erklæring om rett til Utvikling, FNs erklæring om urfolks rettigheter, Europarådets konvensjon om å forhindre og bekjempe vold mot kvinner og vold i hjemmet (“Istanbul-konvensjonen”), protokollen til det Afrikanske charteret om menneskerettigheter og folks rettigheter om kvinners rettigheter i Afrika (“Maputo Protocol”), og den interamerikanske konvensjonen om forebygging, straff og utryddelse av Vold mot kvinner (“Belem do Para Convention”).

For å bekrefte, på nytt, forpliktelsen til å sørge for at implementeringen av menneskerettighetene til kvinner og jenter skjer fullstendig, og som en umistelig, integrert og udelelig del av alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter.

Ved å anerkjenne konsensus og fremgang gjort ved FNs tidligere verdenskonferanser og toppmøter, inkludert det internasjonale kvinneåret i Mexico City i 1975, FNs tiår for kvinner i København i 1980, FNs tiår for kvinner i Nairobi i 1985, Verdenstoppmøte om barn i New York i 1990, jordtoppmøtet om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992, verdenskonferansen for menneskerettigheter i Wien i 1993, den Internasjonale konferansen om befolkning og utvikling i Kairo i 1994, verdenskonferansen om sosial utvikling i København i 1995, og verdenskonferansen om kvinner i Beijing i 1995, med mål om å oppnå likhet, utvikling og fred.

Ved å erkjenne at det i de første tiårene av FNs tilnærming til menneskerettigheter, var med en klar forståelse av at diskriminering av kvinner er basert på biologisk kjønn.

Ved å bemerke til at FNs menneskerettighetsavtaler, politikk, strategier, handlinger og dokumenter erkjenner at stereotyper av kjønnsroller, nå mer ofte kalt ‘kjønnsstereotypier’, er skadelige for kvinner og jenter.

Ved å erkjenne at den ellers tydelige benevnelsen “sexstereotyper” har blitt gjort forvirrende av språket rundt “gender” eller sosialt kjønn.

Med bekymring for at begrepet ‘kjønnsidentitet’ har blitt innlemmet i mange innflytelsesrike, men uforpliktende, internasjonale menneskerettighetsdokumenter.

Ved å bemerke at bruken av språket for ‘sosialt kjønn’ snarere enn for biologisk kjønn, har muliggjort utviklingen av et begrep om ‘kjønnsidentitet’ der sexstereotyper blir sett på som medfødt og essensielt, som igjen har dannet grunnlaget for en forvitring av fremskrittene i kvinners og jenters menneskerettigheter.

Med bekymring for at menn som hevder en kvinnelig ‘kjønnsidentitet’, hevder i lov, politikk og praksis, at de er medlem av kategorien kvinner; og for at dette resulterer i forvitring av kvinners menneskerettigheter.

Med bekymring for at menn som hevder en kvinnelig ‘kjønnsidentitet’, hevder i lov, retningslinjer og praksis, at seksuell legning er basert på ‘kjønnsidentitet’ snarere enn biologisk kjønn, og forsøker å bli inkludert i kategorien lesbisk; og for at dette resulterer i forvitring av lesbiskes kjønnsbaserte menneskerettighet.

Med bekymring for at noen menn som hevder en kvinnelig ‘kjønnsidentitet’, gjør krav på å bli inkludert i den juridiske kategorien mor, i lov, politikk og praksis; og for at slik inkludering resulterer i forvitring av den sosiale betydningen av barsel, og for at dette undergraver mødres rettigheter.

Med bekymring for utnyttelsen og kommodifiseringen av kvinners reproduktive kapasiteter, som ligger til grunn for mors rolle ved surrogati.

Med bekymring for utnyttelse og kommodifisering av kvinners reproduktive kapasiteter, som ligger til grunn for medisinsk forskning der det tas sikte på å gjøre det mulig for menn å bære frem og å føde barn.

Med bekymring for at organisasjoner som fremmer begrepet ‘kjønnsidentitet’ forsøker å begrense retten til å holde og å uttrykke meninger om ‘kjønnsidentitet’, ved å fremme forsøk fra statlige etater, offentlige organer og private organisasjoner på å bruke sanksjoner og straff, med hensikt om å tvinge personer til å identifisere enkeltpersoner på grunnlag av ‘kjønnsidentitet’ i stedet for på grunnlag av kjønn.

Med bekymring for at begrepet ‘kjønnsidentitet’ brukes for å undergrave kvinner og jenters rett til å samles og å omgås kvinner og jenter basert på deres kjønn, og uten å inkludere menn som hevder å ha kvinnelige ‘kjønnsidentiteter’.

Med bekymring for at begrepet ‘kjønnsidentitet’ brukes til å undergrave lesbiske rett til å definere deres seksuelle legning på grunnlag av kjønn, og til å samles og til å omgås på grunnlag av deres felles seksuelle legning, og uten å inkludere menn som hevder å ha  kvinnelige ‘kjønnsidentiteter’.

Med bekymring for at inkludering av menn og gutter som hevder å ha en kvinnelig ‘kjønnsidentitet’ i konkurranser og i utmerkelser dedikert til kvinner og jenter, inkludert konkurranse-idretter og stipender, utgjør diskriminering av kvinner og jenter.

Med bekymring for at konflikten mellom kjønn og ‘kjønnsidentitet’ fører til registrering av unøyaktige og misvisende data; som brukes i utforming av lover, politikk og handlinger knyttet til sysselsetting, lik lønn, politisk deltakelse og fordeling av statlige midler, med mer; og dermed hindre effektive tiltak som tar sikte på å eliminere alle former for diskriminering av kvinner og jenter, og å hindre å fremgangen av kvinner og jenter i samfunnet fremmes.

Med bekymring for at politikk basert på begrepet ‘kjønnsidentitet’ blir brukt av statlige etater, offentlige instanser og private organisasjoner på måter som truer overlevelsen av tjenestetilbud til kvinner, inkludert støttetjenester for ofre og helsetjenester.

Med bekymring for at begrepet ‘kjønnsidentitet’ blir brukt for å rettferdiggjøre inntrenging av menn og gutter til områder dedikert til kun ett kjønn, som har som mål å beskytte sikkerheten, personvernet og verdigheten til kvinner og jenter, og for å støtte kvinner og jenter som har vært utsatt for vold.

Med bekymring for at konflikten mellom kjønn og ‘kjønnsidentitet’ fører til registrering av unøyaktige og misvisende data om vold mot kvinner og jenter, og dermed hindrer utviklingen av effektive tiltak som tar sikte på å eliminere slik vold.

Med bekymring for at begrepet ‘kjønnsidentitet’ brukes for å skjule kjønnet til gjerningsmenn av kjønnsspesifikke forbrytelser, som voldtekt og andre seksuelle krenkelser, og derved hindre effektive tiltak for å redusere slike forbrytelser.

Med bekymring for at sletting av kjønnsspesifikke handlinger, strategier og politikk for kvinner og jenter vil undergrave flere tiår med FNs arbeid med å anerkjenne viktigheten av tjenester dedikert til kun kvinner; i katastrofesoner, flyktningleire og fengsler; og i sammenhenger der bruken av fasiliteter for begge kjønn vil være en trussel mot sikkerhet, verdighet og beskyttelse av kvinner og jenter, og spesielt utsatte kvinner og jenter.

Med vekt på at begrepet ‘kjønnsidentitet’ ble utviklet spesifikt ut fra postmoderne og ‘skeiv teori’ i Vesten, og blir formidlet gjennom mektige organisasjoner internasjonalt, inkludert i land der begrepet ‘gender’ ikke eksisterer på lokale språk, og kan ikke lett forstås.

Med anerkjennelse av at FNs barnekonvensjon uttaler at et barn for konvensjonens formål er ethvert menneske under 18 år;  og at erklæringen om barnets rettigheter 1959 sier at,

«barn på grunn av sin fysiske og psykiske umodenhet har behov for spesielle beskyttelsestiltak og særlig omsorg»

Med anerkjennelse av at FNs konvensjon om barnets rettigheter (artikkel 3) slår fast at barnets beste skal være avgjørende i alle handlinger som angår barn.

Ved å bemerke at begrepet ‘kjønnsidentitet’ i økende grad brukes til å ’tilordne kjønn’ til barn som bryter med stereotypiske kjønnsroller eller som får diagnosen kjønnsdysfori, og at det på barn utføres medisinske inngrep som har en høy risiko for langsiktige, negative konsekvenser for barnets fysiske og psykologiske helse; som bruk av pubertetsblokkere, kjønnshormoner og kirurgi. Barn har ikke myndighet eller kompetanse til å kunne gi fullstendig, frivillig og informert samtykke til slike inngrep, som kan føre til permanente og skadelige konsekvenser, inkludert sterilitet.

Med anerkjennelse av at bruken av pubertets-hemmende medikamenter, kjønnshormoner og kirurgi på barn, er skadelig praksis, som definert i del V i Felles Generell Anbefaling nr. 31 fra Komiteen for eliminering av diskriminering av kvinner / generell kommentar nr. 18 fra Komiteen for barnets rettigheter om skadelig praksis.

Ved å bemerke at bruken av pubertets-hemmende medikamenter, kjønnshormoner og kirurgi på barn oppfyller de fire kriteriene for å avgjøre om en praksis er skadelig ved at:

 (a) Denne praksisen utgjør et benektelse av det enkelte barns verdighet og integritet og er et brudd på menneskerettighetene og grunnleggende friheter som er nedfelt i de to konvensjonene, ved at de innebærer medisinske inngrep som medfører en høy risiko for langsiktige negative konsekvenser for den fysiske og psykologiske helsen til barn, som ikke har myndighet eller kompetanse til å gi fullstendig, frivillig og informert samtykke til slike medisinske inngrep.

 (b) Denne praksisen utgjør diskriminering av barn, og er skadelig når de resulterer i negative konsekvenser for dem som enkeltpersoner, inkludert fysisk, psykologisk, økonomisk eller sosial skade og / eller vold og begrensninger til deres evne til å delta fullt ut i samfunnet eller til deres evne til å utvikle og nå sitt sanne potensiale.  Slike negative konsekvenser kan omfatte langsiktige fysiske og psykologiske helseproblemer, permanente skadelige helsekonsekvenser som sterilitet og langsiktig avhengighet av farmasøytiske produkter som syntetiske hormoner.

(c) Dette er nye, fremvoksende praksiser som ordineres eller vedlikeholdes av sosiale normer som viderefører og forsterker mannsdominans og ulikhet mellom kvinner og barn, på grunnlag av kjønn, sosialt kjønn, alder og andre interseksjonelle faktorer, ved at de stammer fra et begrep om  ‘kjønnsidentitet’ som er basert på stereotype kjønnsroller.

 (d) Denne praksisen pålegges barn av familiemedlemmer, samfunnsmedlemmer eller samfunnet for øvrig, uavhengig av om offeret gir, eller er i stand til å gi, fullstendig, frivillig og informert samtykke.

Med bekymring for at visse ikke-bindende internasjonale dokumenter hevder at barn har medfødte ‘kjønnsidentiteter’ som krever beskyttelse i henhold til artikkel 8 i UNCRC på samme måte som nasjonal identitet, som en del av barnets menneskerettigheter. Dette argumentet er basert på påstanden om at barn er født ‘transkjønn’, noe det ikke eksisterer objektive vitenskapelige bevis for.

Artikkel 1

Til påminnelse og bekreftelse om at kvinners rettigheter er basert på kategorien kjønn

Stater må opprettholde kategorien kjønn som sentral, og ikke ‘kjønnsidentitet’, når det gjelder kvinners og jenters rett til å være frie fra diskriminering.

a) For denne Deklarasjonens formål, betyr uttrykket “diskriminering av kvinner” enhver kjønnsmessig sondring, utelukkelse eller innskrenkning som har som virkning eller formål å svekke eller utelukke anerkjennelsen, utnyttelsen eller utøvelsen av kvinners menneskerettigheter og grunnleggende friheter på det politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle, sivile eller ethvert annet område, på grunnlag av likestilling mellom menn og kvinner og uten hensyn til ekteskapelig status (CEDAW, Kvinnekonvensjonen, Artikkel 1).

Stater skal forstå at inkluderingen av menn som hevder å ha en kvinnelig ‘kjønnsidentitet’ inn i kategorien kvinner i lovverk, politikkutvikling og praksis utgjør diskriminering av kvinner ved å hindre anerkjennelsen av kvinners kjønnsbaserte menneskerettigheter. Stater skal forstå at inkluderingen av menn som hevder å ha en kvinnelig ‘kjønnsidentitet’ inn i kategorien kvinner fører til deres inkludering inn i kategorien lesbiske, som utgjør en diskriminering av kvinner gjennom å hindre anerkjennelsen av de kjønnsbaserte menneskerettighetene til lesbiske.

b) Stater «skal på ethvert tidspunkt, særlig da på de politiske, sosiale, økonomiske og kulturelle områder, treffe alle hensiktsmessige tiltak, herunder lovvedtak, for å sikre kvinner hel og full utvikling og framgang, slik at de garanteres utøvelsen og nytten av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter på like fot med menn». (CEDAW, Kvinnekonvensjonen, Artikkel 3).

Dette må inkludere å gå tilbake til, i lovverk, politikkutvikling og praksis, at kategorien kvinne betyr voksen person av hunkjønn, kategorien lesbisk betyr voksen person av hunkjønn hvis seksuelle orientering er rettet mot andre voksne personer av hunkjønn, og at kategorien mor betyr forelder av hunkjønn, og at menn som hevder å ha kvinnelig ‘kjønnsidentitet’ er ekskludert fra disse kategoriene.

c) Stater «fordømmer diskriminering av kvinner i alle dens former og er enige om uten opphold å ta alle tjenlige midler i bruk i en politikk for å avskaffe diskriminering av kvinner» (CEDAW, Kvinnekonvensjonen, Artikkel 2).

Dette må inkludere avskaffelsen av den diskrimineringspraksis mot kvinner som består i inkluderingen av menn som hevder å ha en kvinnelig ‘kjønnsidentitet’ i kategorien kvinner. Slik inkludering bryter ned kvinners rett til trygghet, verdighet og likeverd.

d) Stater må sikre at ordene ‘kvinne’, ‘jente/pike’ og ord tradisjonelt brukt for å vise til kvinners kroppsdeler og kroppsfunksjoner basert på kjønn fortsetter å være de ordene som blir brukt i grunnlov, lovgivning, i virksomheter/serviceytende sektor (provision of services) og i retningslinjer når man refererer til personer av hunkjønn. Betydningen av ordet ‘kvinne’ skal ikke endres til å inkludere menn.

Artikkel 2

Til påminnelse og bekreftelse om at morskap er utelukkende en kvinnelig status

a) Understreker CEDAW/Kvinnekonvensjonen den «sosiale betydningen av svangerskap, fødsel og barsel», og Artikkel 12 (2) erklærer at konvensjonspartene [skal] trygge kvinner egnete helsetjenester i samband med graviditet, fødsel og tiden etter fødselen».

b) Mødrerettigheter og -tilbud er basert på kvinners unike evne til å være svangre med og føde barn. De fysiske og biologiske karakteristikkene som skiller personer av hankjønn fra personer av hunkjønn, innebærer at kvinners reproduktive evner ikke deles med menn som hevder å ha en kvinnelig ‘kjønnsidentitet’. Stater må forstå at inkluderingen av menn som hevder å ha en kvinnelig ‘kjønnsidentitet’ inn i den juridiske kategorien mor i lovverk, politikkutvikling og praksis, og den tilsvarende inkluderingen av kvinner som hevder å ha en mannlig ‘kjønnsidentitet’ inn i kategorien far, utgjør diskriminering av kvinner gjennom å forsøke eliminere kvinners unike status og kjønnsbaserte rettigheter som mødre.

c) Stater må sikre at ordet ‘mor’ og andre ord tradisjonelt brukt for å betegne kvinners reproduktive evner basert på kjønn, fortsatt blir brukt i grunnlov, lovgivning, svangerskaps- og barselomsorg og i retningslinjer som retter seg mot mødre og morskap. Betydningen av ordet ‘mor’ skal ikke endres til å inkludere menn.

Artikkel 3

Gjennom fastholding av kvinner og jenters rett til fysisk og reproduktiv integritet, skal stater:

a) Sikre at kvinners og jenters fulle, reproduktive rettigheter, og deres uhindrede tilgang til omfattende, reproduktiv helsehjelp, opprettholdes.

b) Anerkjenne at skadelige praksiser slik som tvangssvangerskap, og kommersiell eller altruistisk utnytting av kvinners reproduktive evner involvert i ‘surrogat’-morskap, er brudd på kvinners og jenters fysiske og reproduktive integritet, og skal elimineres som former for kjønnsbasert undertrykking.

c) Anerkjenne at medisinsk forskning som er rettet mot å gjøre menn i stand til å bli svangre og føde barn, er et brudd på kvinners og jenters fysiske og reproduktive integritet, og skal elimineres som en form for kjønnsbasert diskriminering.

Artikkel 4

Gjennom fastholding av kvinners rett til tanke- og ytringsfrihet, skal stater:

a) Sikre at kvinner har rett til å «meningsfrihet uten inngrep». (ICCPR, Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, Artikkel 19 (1)). Dette må inkludere retten til å ha og uttrykke meninger om ‘kjønnsidentitet’ uten å bli utsatt for trakassering, rettsforfølgelse eller straff.

b) Opprettholde kvinners rett til ytringsfrihet, inkludert «frihet til å søke, motta og meddele opplysninger og tanker av alle slag, uten hensyn til landegrenser, enten i muntlig, skriftlig eller trykt form, eller ved kunstneriske eller andre uttrykksmidler etter eget valg». (ICCPR, Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, Artikkel 19 (2)). Dette inkluderer friheten til å formidle ideer om ‘kjønnsidentitet’ uten å bli utsatt for trakassering, rettsforfølgelse eller straff.

c) Opprettholde alles rett til å omtale noen basert på deres kjønn heller enn deres ‘kjønnsidentitet’, i alle sammenhenger. Stater må anerkjenne at statlige aktører, offentlige institusjoner eller private organisasjoner som tvinger personer til å bruke begreper knyttet til ‘kjønnsidentitet’ heller enn kjønn er en form for diskriminering av kvinner, og at stater skal gjøre nødvendige grep for å eliminere denne formen for diskriminering.

d) Forby enhver sanksjonering, rettsforfølgelse eller straff av personer som avviser forsøk på å tvinges til å identifisere/betegne andre med utgangspunkt i ‘kjønnsidentitet’ heller enn kjønn.

Artikkel 5

Til påminelse og bekreftelse om kvinners rett til forsamling- og foreningsfrihet

Stater skal opprettholde kvinners rett til fredelig forsamlings- og foreningsfrihet med andre (ICCPR, Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, Artikkel 21 og 22). Dette inkluderer kvinners og jenters rett til å samles og danne foreninger som kvinner og jenter basert på kjønn, og lesbiskes rett til å samles og danne foreninger basert på deres felles seksuelle legning, uten å måtte inkludere menn som hevder å ha en kvinnelig ‘kjønnsidentitet’.

Artikkel 6

Til påminnelse og bekreftelse om kvinners rett til politisk deltakelse basert på kjønn, skal stater:

a) «Treffe alle egnete tiltak for å avskaffe diskriminering av kvinner i landets politiske og offentlige liv». (CEDAW, Kvinnekonvensjonen, Artikkel 7).

Dette må inkludere alle former for diskriminering av kvinner som består i inkluderingen av menn som hevder å ha kvinnelig ‘kjønnsidentitet’ i kategorien kvinner. Alle særskilte tiltak for å bedre kvinners tilgang til stemmerett, valgbarhet, deltakelse i utforming av statlig politikk og dens gjennomføring, det å ha offentlige verv, utføre alle former for offentlige funksjoner og deltakelse i ikke-statlige organisasjoner og foreninger rettet mot offentlighet og politikk, skal være basert på kjønn og ikke diskriminere kvinner ved å inkludere menn som hevder å ha kvinnelig ‘kjønnsidentitet’.

b) Sikre at «Når konvensjonspartene vedtar midlertidige særtiltak for å fremme faktisk likestilling mellom menn og kvinner» (CEDAW, Kvinnekonvensjonen, Artikkel 4), så skal dette kun gjelde personer av hunkjønn og skal ikke diskriminere kvinner gjennom å inkludere menn som hevder å ha kvinnelig ‘kjønnsidentitet».

Artikkel 7

Til bekreftelse og påminnelse om at kvinner har rett til samme muligheter som menn til å delta aktivt i idrett og fysisk fostring

Artikkel 10 (g) i CEDAW, Kvinnekonvensjonen, fastslår at konvensjonspartene skal sikre «de samme muligheter til å delta aktivt i idrett og fysisk fostring» for jenter og kvinner som for gutter og menn. Dette må innebære tilrettelegging for muligheter for jenter og kvinner til å delta i idrett og fysisk fostring som ett enkelt kjønn. For å sikre rettferdighet og sikkerhet for kvinner og jenter, må tilgangen for gutter og menn som hevder å ha en kvinnelige «kjønnsidentitet» til idrettslag, -konkurranser, -fasiliteter og garderober, eller lignende, som er forbeholdt jenter og kvinner, forbys som en form for kjønnsdiskriminering.

Artikkel 8

Til påminnelse og bekreftelse om behovet for eliminering av vold mot kvinner:

(a) Stater skal «arbeide for å sikre, med størst mulige innsats sett i lys av tilgjengelige ressurser, og, når nødvendig, innenfor rammene av internasjonalt samarbeid, at kvinner som er utsatt for vold, og når relevant, deres barn, får spesifisert hjelp, slik som rehabilitering, hjelp til barnepass og omsorg, behandling, rådgivning, helse- og sosialhjelp, fasiliteter og hjelpeprogram så vel som støttestrukturer, og at stater må iverksette alle andre nødvendige tiltak for å sikre deres sikkerhet og fysiske og psykiske rehabilitering» (UNDEVW, FN-erklæring om eliminering av vold mot kvinner, Artikkel 4 (g)).

Disse tiltakene må innebære tilrettelegging av kjønnsdelte tjenester og fysiske rom for kvinner og jenter, for å sikre dem trygghet, privatliv og verdighet. Hva enn det er som er tilrettelagt av offentlige eller private enheter, skal slike kjønnsdelte tilbud være fordelt på grunnlag av kjønn og ikke ‘kjønnsidentitet’, og være betjent av kvinner på grunnlag av deres kjønn og ikke ‘kjønnsidentitet’.

(b) Kjønnsdelte tilbud skal innebære, blant annet, spesialiserte tilbud for kvinner og jenter utsatt for vold; som voldtektsmottak, spesialisert helsetjeneste, spesialiserte politietterforskningsfasiliteter og krisesenter for kvinner og barn som flykter fra vold i nære relasjoner eller annen vold. Det skal også innebære alle andre typer tilbud der kjønnsdeling fremmer fysisk trygghet, privatliv og verdighet for kvinner og jenter. Dette inkluderer fengsler, helsetjenester og sykehusfasiliteter, rusbehandlingssentre, innkvartering for hjemløse, toaletter, dusjer og garderober, og et hvilket som helst annet avgrenset rom hvor individer oppholder seg eller er i en avkledningssituasjon. Kjønnsdelte enheter konstruert for å møte kvinner og jenters behov skal være av en minst like god kvalitet som tilsvarende for gutter og menn. Disse enhetene skal ikke inkludere menn som hevder å ha en kvinnelig ‘kjønnsidentitet’.

(c) Stater skal «[f]remme forskning, samle data og lage statistikk, spesielt hva gjelder vold i nære relasjoner og ulike former for vold mot kvinner, og ta initiativ til forskning på årsakene, innholdet i, alvoret ved og konsekvensene av vold mot kvinner, og effektiviteten av de tiltak igangsatt for å hindre og råde bot på vold mot kvinner; slik statistikk og forskning skal være allment tilgjengelig» (UNDEVW, FN-erklæring om eliminering av vold mot kvinner, Artikkel 4 (k)).

Dette skal innebære anerkjennelsen av at vold mot kvinner er en av de avgjørende, sosiale mekanismene som plasserer kvinner som kjønn i en underordnet posisjon sammenlignet med menn som kjønn, og at nøyaktig forskning og datainnsamling i forbindelse med vold mot kvinner og jenter krever at identifiseringen av både overgripere og ofre for slik vold må være basert på kjønn og ikke ‘kjønnsidentitet’.

“Kjønnsdelte data er data som er kryss-referert med kjønn, og gir informasjon separat for menn og kvinner, gutter og jenter. Kjønnsdelte data reflekterer roller, reelle situasjoner, generelle forhold for kvinner og menn, jenter og gutter i alle samfunnsforhold. … Når data ikke er kjønnsdelte, er det vanskeligere å identifisere reelle og potensielle ulikheter» (UN Women, Gender Equality Glossary).

(d) Stater må [i]nnlemme i analyser framstilt av organisasjoner og enheter i FN-systemet om sosiale trender og problemer, slik som den regelmessige rapporteringen om verdens sosiale problemer, undersøkelse av trender i vold mot kvinner». (UNDEVW, FN-erklæring om eliminering av vold mot kvinner, Artikkel 5 (d)).

Dette krever at stater sikrer at identiteten til overgripere og ofre for vold mot kvinner og jenter blir registrert på grunnlag av kjønn og ikke ‘kjønnsidentitet’ av alle offentlige instanser, inkludert politi, påtalemyndigheter og domstoler.

(e) Stater må “[u]tvikle strafferettslige, sivile, arbeidsrettslige og administrative sanksjoner i nasjonal lovgivning for å straffe og råde bot på den uretten kvinner utsatt for vold opplever; kvinner som er ofre for vold skal ha tilgang til rettssystemet og, som sikret i nasjonalt lovverk, til rettferdig og effektiv oppreisning for skaden de har lidt; Stater må også informere kvinner om deres rett til å søke oppreisning [botmiddel] gjennom slike mekanismer” (UNDEVW, FN-erklæring om eliminering av vold mot kvinner, Artikkel 4 (d)).

Dette innebærer kvinners og jenters rett til å kunne beskrive kjønnet til deres overgripere. Offentlige instanser slik som politi, påtalemyndigheter og domstoler skal ikke pålegge voldsofre en plikt til å beskrive deres overgripere i tråd med disses ‘kjønnsidentitet’ framfor kjønn.

Artikkel 9

Til påminnelse og bekreftelse om behovet for beskyttelse av barnets rettigheter

(a) «Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn» (Barnekonvensjonen, artikkel 3 (1)).

Stater må anerkjenne at medisinske inngrep for ‘kjønnskorrigering’ hos barn, gjennom å bruke pubertetsblokkerende medikamenter, kjønskontrære hormoner og kirurgi, ikke er til barnets beste. Barn er ikke utviklingsmessig kompetente til å gi sitt fulle, frie og informerte samtykke til slike medisinske inngrep, som innebærer en stor risiko for langsiktige konsekvenser til hinder for barnets fysiske og psykiske helse, og som kan resultere i uopprettelige, negative konsekvenser, som sterilitet. Stater må forby slike medisinske inngrep på barn.

(b) Stater må anerkjenne at medisinske inngrep for ‘kjønnskorrigering’ hos barn gjennom bruk av medikamenter og kirurgi er skadelige praksiser slik dette er definert i Del V av Felleserklæring nummer 31 av Komiteen for eliminering av diskriminering av kvinner/Generell kommentar nummer 18 fra Komiteen for barnets rettigheter ved skadelige praksiser.

(c) Stater skal samordne datainnsamlings- og overvåkningsprosesser overfor disse praksisene og vedta og gjennomføre lovgivning rettet mot å eliminere disse. Staters tilbud skal inkludere lovmessig beskyttelse og tilpasset hjelp og omsorg til barn skadet av slike praksiser, og tilgang til (medisinsk) hjelp og gjenoppretting.

(d) Stater skal anerkjenne «barnets rett til å nyte godt av den høyest oppnåelige helsestandard og til behandlingstilbud for sykdom og rehabilitering. Partene skal bestrebe seg på å sikre at ingen barn fratas sin rett til adgang til slike helsetjenester». (Barnekonvensjonen, artikkel 24 (1)). Dette inkluderer at den friske barnekroppen skal beskyttes mot bruk av medikamenter eller kirurgi i ‘kjønnskorrigerende’ behandling.

(e) Stater skal «sikre at de institusjoner og tjenester som har ansvaret for barns omsorg eller beskyttelse, retter seg etter de standarder som er fastsatt av de kompetente myndigheter, særlig med hensyn til sikkerhet, helse, personalets antall og kvalifikasjoner samt kvalifisert tilsyn». (Barnekonvensjonen, artikkel 3 (3)). Dette inkluderer å forhindre at organisasjoner som fremmer begrepet ‘kjønnsidentitet’ eller grupperinger som ikke har klinisk ekspertise eller bakgrunn i barnepsykologi, skal påvirke helsetjenester for barn.

(f) Stater skal «respektere det ansvar og de rettigheter og forpliktelser som foreldre, eventuelt slektninger eller medlemmer av lokalsamfunnet ifølge stedlig skikk, verger eller andre med juridisk ansvar for barnet har, for å gi det veiledning og støtte, tilpasset dets gradvise utvikling av evner og anlegg, under barnets utøvelse av rettighetene anerkjent i denne konvensjonen»

(Barnekonvensjonen, artikkel 5). Stater må forby at statlige foretak, offentlige eller private aktører, helsepersonell og andre barnevelferdsaktører søker å tvinge foreldre til å samtykke til medisinske eller andre inngrep rettet mot å endre ‘kjønnsidentiteten’ til deres barn.

(g) Stater må anerkjenne «barnets rett til utdanning, og med sikte på å oppnå denne rett gradvis og på grunnlag av like muligheter» (Barnekonvensjonen, artikkel 28 (1)). Dette innebærer barnets rett til et skolepensum som er korrekt [sakssvarende] hva gjelder menneskelig biologi og reproduksjon, og som inkluderer informasjon om menneskerettighetene til personer med ulik seksuell orientering, i samsvar med barnets gradvist utviklede evner og de mentale utviklingsstadiene til barnet.

(h) Stater må sikre at de ulike lærerutdanningene inneholder sakssvarende materiale om menneskelig biologi og reproduksjon, og informasjon om menneskerettighetene til personer med ulik seksuell orientering, inkludert utfordring av kjønnsstereotyper og homofobi.

(i) Stater er enige om at barnets utdanning skal ta sikte på «å forberede barnet til et ansvarlig liv i et fritt samfunn i en ånd av forståelse, fred, toleranse, [og] likestilling mellom kjønnene» (Barnekonvensjonen, artikkel 29, (d)).

(j) Dette må inkludere tiltak for å sikre at organisasjoner ikke blir gitt statsstøtte for å fronte kjønnsstereotypier og ideen om ‘kjønnsidentitet’ i utdanningsinstitusjoner, da dette er å fronte diskriminering av jenter og kvinner.

(k) Stater «skal beskytte barnet mot alle andre former for utnytting som på noen måte kan være til skade for barnets ve og vel» (Barnekonvensjonen, artikkel 36). Dette må innebære effektive og passende lovtiltak med målsetting om å avskaffe: tradisjonelle og nye praksiser som tvinger kjønnsstereotyper på jenter og gutter; diagnostisering og behandling av barn som å være ‘født i feil kropp’ når de ikke retter seg etter tradisjonelle kjønnsrollestereotyper; å kategorisere unge mennesker som er tiltrukket av det samme kjønn som å lide av kjønnsdysfori; og medisinske inngrep på barn som kan føre til sterilitet eller andre uopprettelige skader.

Legg til din underskrift her

    Høringsuttalelse om forbud mot konverteringsterapi

    https://youtu.be/dBVfXPxfwHo?t=8   Høringsinnspill om forbud mot konverteringsterapi    Women’s Human Rights Campaign Norge September 2021   Women’s Human Rights Campaign er en internasjonal grasrotbevegelse av

    Høringsinnspill NOU 20 – Ny Barnelov

    Om Women’s Human Rights Campaign Norge WHRC Norge er den norske avdelingen av Women’s Human Rights Campaign. WHRC er en internasjonal interesseorganisasjon som er etablert

    Kvinner er hunkjønn og kjønnsbaserte menneskerettigheter

    Det er diskriminering mot kvinner å ignorere disse rettighetene.

    Det er fysisk umulig å bytte kjønn

    Menn kan ikke bli kvinner.

    Artikkel 9

    Barn har rett til beskyttelse mot unødvendige medisinske inngrep, og til en skolegang som inneholder riktig informasjon om kjønn, biologi og reproduksjon.

    Artikkel 8

    Kvinner har rett til egne rom, til å telle i statistikk og til å omtale overgriperes kjønn.

    Artikkel 5

    Kvinner har rett til å møtes og til å organisere seg.

    Artikkel 4

    Kvinner har rett til å forme sine egne meninger og tanker.

    Dette inkluderer retten til å ha og ytre meninger om kjønn og kjønnsidentitet uten å bli utsatt for tvang eller straff.

    Artikkel 3

    Tvunget svangerskap og surrogati er brudd på kvinners rettigheter.

    Artikkel 2

    Det bryter med eksisterende menneskerettigheter å inkludere hankjønn i kategorien mor.

    Artikkel 1

    Kjønn er en fysisk og biologisk karakteristikk som skiller hankjønn fra hunkjønn. Kvinner og jenters rettigheter skal ta utgangspunkt i kjønn, ikke i kjønnsidentitet.

    Skriv under på erklæringen om kvinners kjønnsbaserte menneskerettigheter