Artikkel 9

Til påminnelse og bekreftelse om behovet for beskyttelse av barnets rettigheter

(a) «Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn» (Barnekonvensjonen, artikkel 3 (1)).

Stater må anerkjenne at medisinske inngrep for ‘kjønnskorrigering’ hos barn, gjennom å bruke pubertetsblokkerende medikamenter, kjønskontrære hormoner og kirurgi, ikke er til barnets beste.

Barn er ikke utviklingsmessig kompetente til å gi sitt fulle, frie og informerte samtykke til slike medisinske inngrep, som innebærer en stor risiko for langsiktige konsekvenser til hinder for barnets fysiske og psykiske helse, og som kan resultere i uopprettelige, negative konsekvenser, som sterilitet. Stater må forby slike medisinske inngrep på barn.

9b) Stater må anerkjenne at medisinske inngrep for ‘kjønnskorrigering’ hos barn gjennom bruk av medikamenter og kirurgi er skadelige praksiser slik dette er definert i Del V av Felleserklæring nummer 31 av Komiteen for eliminering av diskriminering av kvinner/Generell kommentar nummer 18 fra Komiteen for barnets rettigheter ved skadelige praksiser.

9c) Stater skal samordne datainnsamlings- og overvåkningsprosesser overfor disse praksisene og vedta og gjennomføre lovgivning rettet mot å eliminere disse.

Staters tilbud skal inkludere lovmessig beskyttelse og tilpasset hjelp og omsorg til barn skadet av slike praksiser, og tilgang til (medisinsk) hjelp og gjenoppretting.

(d) Stater skal anerkjenne «barnets rett til å nyte godt av den høyest oppnåelige helsestandard og til behandlingstilbud for sykdom og rehabilitering. Partene skal bestrebe seg på å sikre at ingen barn fratas sin rett til adgang til slike helsetjenester». (Barnekonvensjonen, artikkel 24 (1)).

Dette inkluderer at den friske barnekroppen skal beskyttes mot bruk av medikamenter eller kirurgi i ‘kjønnskorrigerende’ behandling.

(e) Stater skal «sikre at de institusjoner og tjenester som har ansvaret for barns omsorg eller beskyttelse, retter seg etter de standarder som er fastsatt av de kompetente myndigheter, særlig med hensyn til sikkerhet, helse, personalets antall og kvalifikasjoner samt kvalifisert tilsyn». (Barnekonvensjonen, artikkel 3).

Dette inkluderer å forhindre at organisasjoner som fremmer begrepet ‘kjønnsidentitet’ eller grupperinger som ikke har klinisk ekspertise eller bakgrunn i barnepsykologi, skal påvirke helsetjenester for barn.

(f) Stater skal «respektere det ansvar og de rettigheter og forpliktelser som foreldre, eventuelt slektninger eller medlemmer av lokalsamfunnet ifølge stedlig skikk, verger eller andre med juridisk ansvar for barnet har, for å gi det veiledning og støtte, tilpasset dets gradvise utvikling av evner og anlegg, under barnets utøvelse av rettighetene anerkjent i denne konvensjonen» (Barnekonvensjonen, artikkel 5).

Stater må forby at statlige foretak, offentlige eller private aktører, helsepersonell og andre barnevelferdsaktører søker å tvinge foreldre til å samtykke til medisinske eller andre inngrep rettet mot å endre ‘kjønnsidentiteten’ til deres barn.

(g) Stater må anerkjenne
«barnets rett til utdanning, og med sikte på å oppnå denne rett gradvis og på grunnlag av like muligheter»
(Barnekonvensjonen, artikkel 28 (1)). 

Dette innebærer barnets rett til et skolepensum som er korrekt [sakssvarende] hva gjelder menneskelig biologi og reproduksjon, og som inkluderer informasjon om menneskerettighetene til personer med ulik seksuell orientering, i samsvar med barnets gradvist utviklede evner og de mentale utviklingsstadiene til barnet.

(h) Stater må sikre at de ulike lærerutdanningene inneholder sakssvarende materiale om menneskelig biologi og reproduksjon, og informasjon om menneskerettighetene til personer med ulik seksuell orientering, inkludert utfordringer forbundet med kjønnsstereotyper og homofobi.

(i) Stater er enige om at barnets utdanning skal ta sikte på «å forberede barnet til et ansvarlig liv i et fritt samfunn i en ånd av forståelse, fred, toleranse, [og] likestilling mellom kjønnene» (Barnekonvensjonen, artikkel 29, (d)).

(j) Dette må inkludere tiltak for å sikre at organisasjoner ikke blir gitt statsstøtte for å fronte kjønnsstereotypier og ideen om ‘kjønnsidentitet’ i utdanningsinstitusjoner, da dette er å fronte diskriminering av jenter og kvinner.

(k) Stater «skal beskytte barnet mot alle andre former for utnytting som på noen måte kan være til skade for barnets ve og vel»
(Barnekonvensjonen, artikkel 36). 

Dette må innebære effektive og passende lovtiltak med målsetting om å avskaffe:
tradisjonelle og nye praksiser som tvinger kjønnsstereotyper på jenter og gutter; diagnostisering og behandling av barn som å være ‘født i feil kropp’ når de ikke retter seg etter tradisjonelle kjønnsrollestereotyper; å kategorisere unge mennesker som er tiltrukket av det samme kjønn som å lide av kjønnsdysfori; og medisinske inngrep på barn som kan føre til sterilitet eller andre uopprettelige skader.

Artikkel 1

Kjønn er en fysisk og biologisk karakteristikk som skiller hankjønn fra hunkjønn. Kvinner og jenters rettigheter skal ta utgangspunkt i kjønn, ikke i kjønnsidentitet.

Artikkel 2

Det bryter med eksisterende menneskerettigheter å inkludere hankjønn i kategorien mor.

Artikkel 3

Tvunget svangerskap og surrogati er brudd på kvinners rettigheter.

Artikkel 4

Kvinner har rett til å forme sine egne meninger og tanker.

Dette inkluderer retten til å ha og ytre meninger om kjønn og kjønnsidentitet uten å bli utsatt for tvang eller straff.

Artikkel 5

Kvinner har rett til å møtes og til å organisere seg.

Artikkel 8

Kvinner har rett til egne rom, til å telle i statistikk og til å omtale overgriperes kjønn.

Artikkel 9

Barn har rett til beskyttelse mot unødvendige medisinske inngrep, og til en skolegang som inneholder riktig informasjon om kjønn, biologi og reproduksjon.

Skriv under på erklæringen