Høringsuttalelse om økonomisk kompensasjon for eggdonasjon

Høring på Rundskriv om assistert befruktning med donoregg og donorsæd (IS-2418)

  

Høringsinnspill fra Women’s Human Rights Campaign Norge 

WHRC Norge mener lovendringene for donasjon av kjønnsceller må sees i lys av FNs kvinnekonvensjon, at Norge ikke erkjenner biologisk kjønn i formelle, folkeregistrerte opplysninger, og i lys av ovas unike egenskaper. 

Kvinner er hunkjønn og er med dette den eneste kilden til ova, som produseres i begrenset antall pr kvinne, og som derfor alltid vil ha en begrenset tilgjengelighet. Det vil dermed alltid være et uproporsjonalt forhold mellom etterspørsel og tilgjengelighet. Det eksisterer derfor et uproporsjonalt utgangspunkt, der behovet for kvinnelige donorer er betydelig, både sammenlignet med behovet for mannlige donorer og sperm, og sammenlignet med behovet som skapes fra antallet donormottakere. 

Med dette kommer også et uproporsjonalt press rettet mot kvinner, sammenlignet med mot menn. Økonomisk kompensasjon øker dette uproporsjonale presset på kvinner, spesielt på kvinner i økonomisk vanskelige situasjoner. Dette legger i seg selv opp til diskriminering av kvinner. Men i lys av at ordet kvinne fjernes fra lovverk og fra betydningen “mor”, mener vi økonomisk kompensasjon for donasjon av ova legger opp til statlig, systematisk, usynliggjort diskriminering av kvinner. 

Vi har noen enkle forslag til ordlyd som tydeliggjør begrepet “kvinne” og muliggjør at kvinners integritet i forbindelse med reproduksjon kan ivaretas. 

Svar til rundskrivet som helhet

  • Tydeligere presisering av hvem som skal gjøre hva i rundskrivet? Eventuelle forslag til endringer? 

Det må tydeliggjøres at donorer har kjønn. 

Det er viktig at disse lovendringene bevarer ordet og betydningen”kvinne” for fremtidige generasjoner, siden utviklingen innen bioteknologi og assistert befruktning går fort, både innen forskning og i forbindelse med markedskreftene som fører til utnyttelsen av kvinner for surrogati. For å forhindre at kommende generasjoner av jenter får et svekket rettsvern i forbindelse med bioteknologisk utvikling, mener vi komitéen allerede nå, i disse relativt tidlige fasene, har et viktig ansvar for å reflektere og tydeliggjøre at “eggdonor” ikke er en kjønnsløs leverandør av tilfeldig biologisk materiale, men at det er snakk om kvinner. 

  • Er det noe du savner? 

Vi savner et eksplisitt samsvar med FNs kvinnekonvensjon og generelle anbefalinger, hvor undertegnede stater har forpliktet seg til å treffe alle egnede tiltak for å forhindre kjønnsbasert diskriminering, og å ivareta kvinners integritet, ikke minst i forbindelse med reproduksjon.

Å omtale kvinner som kjønnsløse donorer, og å erstatte ordet “kvinne” med “den”, er dehumaniserende, og er en form for diskriminering mot kvinner. 

Våre forslag til  2.3 og 2.5 gir en tydeligere, kjønnet ordlyd. 

  • Er det behov for bedre veiledning eller utdyping på noen punkter? 

Det bør presiseres at assistert befruktning i praksis kun er tilgjengelig for kvinner og evt til kvinnens partner, ikke til menn. 

Dette bør presiseres for å tydeliggjøre at assistert befruktning  ikke kan brukes av enslige menn eller menn i likekjønnede partnerskap, og for å tydeliggjøre at staten ikke støtter utnyttelse av kvinner gjennom surrogati. 

Kommentarer fra WHRC Norge til de enkelte kapitler

2.3
Definisjoner

  • Er definisjonene faglig dekkende?


Det må tydeliggjøres at donorer har kjønn. 

Forslag til omskriving av ordlyd

Donoregg:
Egg fra andre enn partneren.

Bør endres til 

Donoregg:
Egg fra en annen
kvinne enn den kvinnelige partneren.

 

Tilsvarende:

Donorsæd:
Sæd fra en annen mann enn en mannlig partner.

Eggbank:
Virksomhet som rekrutterer kvinner til å donere eggceller og som har et lager med ubefruktede donoregg for distribusjon.

Eggdonor:
Kvinnen som avgir egg til assistert befruktning, og som ikke er partner til kvinnen som får behandling med assistert befruktning.

Mor-donorkoderegister:
Register for kobling av mors identitet og donorkode for å sikre riktig kobling mellom barnet og kvinnen som donorte egg, slik at barnet kan få opplysning om eggdonors eller sæddonors identitet fra det sentrale egg- og sæddonorregisteret.

Sædbank:
Virksomhet som rekrutterer menn til å donere sæd og har et lager med donorsæd for distribusjon.

Sæddonor:
Mannen som avgir sæd til assistert befruktning, og som ikke er partner til kvinnen som får behandling med assistert befruktning.

 

2.5
Hvem kan få tilbud om assistert befruktning med donoregg eller donorsæd

WHRC Norge mener det må presiseres at donorer har kjønn. I tillegg må det presiseres at det i praksis kun er kvinner som mottar hjelp ved assistert befruktning, enten ved at hjelpen er rettet mot henne selv eller er rettet mot hennes partner.

Dette for å tydeliggjøre at assistert befruktning til enslige menn eller menn i likekjønnede parforhold, som i praksis er avhengig av surrogati, er utelukket.

VI foreslår følgende ordlyd:

Kvinner som er gift eller samboer i et ekteskapsliknende forhold kan få tilbud om assistert befruktning dersom nærmere bestemte vilkår er oppfylt. Ektefelle/samboer kan være en kvinne eller en mann. 

 

Kvinner som søker om assistert befruktning med donoregg eller donorsæd må oppfylle øvrige krav i bioteknologiloven, og skal vurderes og prioriteres etter de samme kriterier. Legen skal avgjøre om kvinnen eller partner skal få tilbud om behandling ut fra en medisinsk og psykososial vurdering, blant annet skal omsorgsevnen vurderes, se bioteknologiloven § 2-6.

Hvis det er nødvendig for å supplere de opplysningene som gis av kvinnen eller eventuell partner selv, kan legen innhente relevant informasjon fra offentlige instanser for å foreta vurderingen av kvinnens eller eventuell partners omsorgsevne og hensynet til barnet beste, se bioteknologiloven § 2-6. Det fremgår her at slik informasjon blant annet kan være opplysninger om kvinnens eller eventuell partners helse, økonomi, bolig og hvor lenge paret har bodd sammen. Ved innhenting av opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt, kreves samtykke fra den opplysningene gjelder.


Dersom legen er i tvil om kvinnens eller eventuell partners omsorgsevne, kan legen be om en vurdering av omsorgsevnen fra Bufetat region øst. Etter å ha mottatt vurderingen, beslutter legen om kvinnen eller eventuell partner skal få behandling med assistert befruktning. 

 

 

Helsedirektoratets sak 19/44604 – Høring –

Revisjon av rundskrivet om assistert befruktning med donorsæd

Høringsinnspill NOU 20 – Ny Barnelov

Om Women’s Human Rights Campaign Norge WHRC Norge er den norske avdelingen av Women’s Human Rights Campaign. WHRC er en internasjonal interesseorganisasjon som er etablert

Informert Samtykke

Det er fysisk umulig å bytte kjønn. Det er like umulig å bytte kjønn som det er å bytte art. Allikevel blir sårbare mennesker, barn og unge fortalt at det er mulig å bytte kjønn.

Kvinner er hunkjønn og kjønnsbaserte menneskerettigheter

Det er diskriminering mot kvinner å ignorere disse rettighetene.

Det er fysisk umulig å bytte kjønn

Menn kan ikke bli kvinner.

Artikkel 9

Barn har rett til beskyttelse mot unødvendige medisinske inngrep, og til en skolegang som inneholder riktig informasjon om kjønn, biologi og reproduksjon.

Artikkel 8

Kvinner har rett til egne rom, til å telle i statistikk og til å omtale overgriperes kjønn.

Artikkel 5

Kvinner har rett til å møtes og til å organisere seg.

Artikkel 4

Kvinner har rett til å forme sine egne meninger og tanker.

Dette inkluderer retten til å ha og ytre meninger om kjønn og kjønnsidentitet uten å bli utsatt for tvang eller straff.

Artikkel 3

Tvunget svangerskap og surrogati er brudd på kvinners rettigheter.

Artikkel 2

Det bryter med eksisterende menneskerettigheter å inkludere hankjønn i kategorien mor.

Artikkel 1

Kjønn er en fysisk og biologisk karakteristikk som skiller hankjønn fra hunkjønn. Kvinner og jenters rettigheter skal ta utgangspunkt i kjønn, ikke i kjønnsidentitet.

Skriv under på erklæringen om kvinners kjønnsbaserte menneskerettigheter