artikkel 9 Archives

Høringsuttalelse om forbud mot konverteringsterapi

18. October 2021
In Uttalelser

Høringsinnspill om forbud mot konverteringsterapi

Women’s Human Rights Campaign Norge

September 2021

Women’s Human Rights Campaign er en internasjonal grasrotbevegelse av kvinner som har engasjert seg i ivaretagelsen av kvinners kjønnsbaserte menneskerettigheter. WHRC Norge er den norske avdelingen av denne bevegelsen. Vi vil minne om at kvinners menneskerettigheter tar utgangspunkt I biologisk kjønn, og vi mener at om man setter likhetstegn mellom biologisk kjønn og kjønnsidentitet, vil dette I praksis slette kvinners rettigheter. I følge FNs kvinnekommisjons generelle anbefaling 28 og 32, inkluderer dessuten kvinners kjønnsbaserte menneskerettigheter lesbiske kvinner.

Dette lovforslaget reflekterer den samme problemstillingen vi reagerer på i så mange sammenhenger; om man ikke kan skille mellom kjønn og kjønnsidentitet, kan heller ikke skille mellom de to biologiske kjønnene. Da kan man heller ikke snakke om seksuelle legninger eller konverteringsterapi på måter som gir mening.

Kjønn er en biologisk mekanisme med reproduksjon, og er like fysisk umulig å endre som det er å endre art. Om vi erstatter biologisk kjønn med kjønnsidentitet i juridiske og administrative sammenhenger, oppstår det en rekke logiske, praktiske og juridiske konflikter. Om man erstatter en biologisk kjønnforståelse med kjønnsidentitet I forbindelse med seksualitet, får vi situasjoner der heteroseksuelle hankjønn kan kreve å bli forstått som lesbiske, og hvor homoseksuelle hunkjønn utsettes for utilbørlig press for å i praksis benekte sin seksualitet. Kjønnsidentitet kan dermed legitimere “heteronormativ konverteringsterapi”, samtidig som det å respektere seksuell legning kan bli forstått som diskriminering basert på “kjønnsidentitet”. Dette skjer fordi kjønnsidentitet er en type subjektiv opplevelse, ikke en type kjønn eller legning.

Det eneste stedet vi kan se at kjønnsidentitet er behandlet I forarbeidene, er I forbindelse med behandling av kjønnsinkongruens. Ellers er begrepet konsekvent referert til I sammenheng med seksuell orientering. Kjønnsidentitet er kategorisk en helt annen klasse av type ting enn seksuell orientering, og at disse er satt I sammenheng er problematisk.

Men det er også problematisk at kjønnsidentitet settes I direkte sammenheng med den medisinske diagnosen kjønnsinkongruens. Homoseksuelle kan nemlig også oppleve kjønnsinkongruens, og det er her vi har sett hvordan behandling av denne diagnosen kan føre til lovforslagets definisjon av konverteringsterapi I paragraf 2;

“behandlingslignende handlinger som

har som formål å få en annen til å endre eller fornekte [ev. undertrykke] sin seksuelle orientering”

Videre I paragraf 3 står det at det er straffbart “dersom mottakeren ikke har samtykket eller det foreligger andre omstendigheter som gjør handlingen utilbørlig”.

Her har vi erfaringer med at spesielt lesbiske tenåringsjenter har oppsøkt behandling for kjønnsinkongruens, der kjønnsinkongruensen har hatt opphav i både internalisert homofobi og misogyni. Men istedet for at denne årsaken har blitt gjenkjent, har de I stedet mottatt behandling for å “leve ut sin kjønnsidentitet” – det vil si, en kjønnsidentitet som har blitt konstruert nettopp for å kurere en homoseksuell legning.

“Behandlingslignende handlinger” som ignorerer den objektive realiteten av kjønn, og som baserer seg på en teori om et slags medfødt sjelekjønn, kan svært lett usynliggjøre homofobi og kjønnsforakt (internalisert eller eksternt), og I praksis fungere nettopp som “homoterapi”.

Det eksisterer det svært mange “behandlingslignende handlinger” som sprer forestillinger om at det er mulig å være født I feil kropp, ha et slags sjelekjønn eller å bytte biologisk kjønn. Nrk supernytt for barn, for eksempel, informerte barn om at det var mulig å være født I feil kropp om man ikke like å gå med kjole, og påstod at det er mulig å bytte kjønn “ved å ta en sprøyte”.

Dette er Eksempler på feilinformasjon som vi mener kvalifiserer til lovforslagets egne formuleringer om samtykke og andre omstendigheter som fører til utilbørlig press. Det er for det første ikke mulig å gi samtykke om noe man systematisk har blitt gitt feilinformasjon om. Om folk I tillegg forhindres fra å dele viktig informasjon i frykt for å “fornekte noens kjønnsidentitet”, vil forekomsten av feilbehandling bli uunngåelig. Slik feilbehandling kan kvalifisere som nettopp noen av de eldste og mest omfattende formene for “homoterapi”, og individer utsatt for dette må ha tilgang til å stille behandlere ansvarlig og å kreve erstatning – også fra de som leverer “anerkjente behandlingsformer”.

Mens vi stiller oss bak et forbud mot behandlingsformer som medfører utilbørlig press for å endre noe som ikke kan endres, kan vi ikke stille oss bak dette forslaget, fordi medisinsk behandling av kjønnsinkongruens rett og slett åpner for at homoseksuelle med kjønnsinkongruens kan bli utsatt for de mest omfattende formene for konverteringsterapi som eksisterer, samtidig som dette lovforslagets definisjon av konvertetingsterapi ekskluderer nettopp dette. Om lovforslaget hadde forholdt seg til kjønn og seksualitet som de objektive størrelsene de er, hadde det vært mulig å unngå slike logiske floker.

Begrepet “seksuell orientering” bør avgrenset til de tre seksuelle legningene “lesbisk”, “homofil” og “bifil”. Begrepet seksuell orientering ble tatt i bruk for å “utvide” forståelsen av seksualitet, og inkluderer i dag også pedofili. Det har også vært forsøk på å inkludere parafilier og fetisjer under paraplybegrepet “seksuell orientering”. For å unngå at behandlingsformer rettet mot å forhindre pedofil praksis kan bli rammet av et forbud mot konverteringsterapi, burde begrepet avgrenses.

Kjønn, kjønnsstereotypier og kjønnsstereotype-identitet

21. May 2021
In Uttalelser

Mange kvinner har i utgangspunktet hatt oppfattelse av temaet trans og transhelse som noe progressivt og positivt. Men mange kvinner opplever også sin tidligere positive innstilling til “transrettigheter” som naiv. Det er mange som støtter aktivisme uten å ha satt seg inn i hva den faktisk innebærer, eller har utviklet seg til å innebære. For mange kvinner blir det plutselig klart at det florerer feilinformasjon som er så alvorlig, og som forplanter seg på måter som er såpass alvorlige, at man ser seg nødt til å sette på nødbremsene. Denne opplevelsen kalles “peak trans“.

Det er faktisk ikke mulig å bytte kjønn, og barn skal ikke måtte være sikre på noen ting som helst.

Det er ikke greit å sammenligne det å ikke ville date noen med å være rasist. Det eksisterer ingen ugyldige grunner for å ikke ville date noen.

Det er ikke trygt å oppfordre barn til å ta kontakt med fremmede folk på nett for klemmer, og det burde ikke være kontroversielt å si i fra om dette.

Dette her er fullstendig sprøyt, og har ingenting i seksualundervisning eller kompetansehevingskurs om kjønn å gjøre..

Det er faktisk ikke mulig å bytte kjønn, og barn skal ikke måtte være sikre på noen ting som helst.

Det er ikke greit å sammenligne det å ikke ville date noen med å være rasist. Det eksisterer ingen ugyldige grunner for å ikke ville date noen.

Det er ikke trygt å oppfordre barn til å ta kontakt med fremmede folk på nett for klemmer, og det burde ikke være kontroversielt å si i fra om dette.

Dette her er fullstendig sprøyt, og har ingenting i seksualundervisning eller kompetansehevingskurs om kjønn å gjøre..

Det er mange kvinner og menn som i utgangspunktet har vært positivt innstilt, som så har fått øynene opp for at politikken og aktivismen som omsvøper såkalte transrettigheter ikke simpelthen handler om “aksept for mangfold”, men istedet har utviklet seg til å bli en aggresiv, pseudovitenskapelig, kvinneforaktende og homofobisk aktivismeform.

Dette er et bilde av lesbiske som blir trakassert av transaktivister på en pride parade i Brighton.

De blir trakassert fordi de bærer et banner som demonstrerer mot påstanden om at det er seksuell undertrykkelse mot transkvinner om lesbiske ikke vil date dem.

Folk mener visst at lesbiske er transfobiske om de protesterer mot at menn kan være lesbiske. Av en eller annen grunn er det allikevel greit å være homofobisk.

Nedslagsfeltet for politikken som innføres gjennom transaktivisme er stort, og får konsekvenser for en rekke andre menneskerettigheter, inkludert ytringsfriheten, religionsfriheten, barns rettigheter og kvinners rettigheter.Jeg har valgt å tilslutte med Women’s Human Rights Campaign som fokuserer på kvinners og barns rettigheter.

I dette webinaret forteller Yadira del Mar fra Mexicos Zapoteca, kjent for den påståtte tredje kjønnskategorien Muxe, om hvordan skeiv politikk utnytter narrativet rundt menn som kalles muxe for å legitimere egen politikk.

Om feminist question time

Women’s Human Rights Campaign samler hundrevis av kvinner fra hele verden hver lørdag, for å høre om utfordringer mot kvinners kjønnsbaserte menneskerettigheter i forskjellige land. Skeiv politikk og skeive organisasjoner står for de verste av disse angrepene, da de jobber for å legalisere hallikvirksomhet, surrogati og for å fjerne kvinners kjønnsbaserte menneskerettigheter.

Women’s Human Rights Campaign er en internasjonal grasrotbevegelse av kvinner som står opp for kvinners kjønnsbaserte menneskerettigheter. Bevegelsen er formet i reaksjon på aktivisme som forsøker å erstatte rettigheter forbundet med biologisk kjønn med rettigheter forbundet med en subjektiv oppfattelse av kjønn.

WHRC har forfattet erklæringen om kvinners kjønnsbaserte menneskerettigheter, som tar for seg 9 hovedområder der kvinners og barns rettigheter svekkes eller slettes om man erstatter en biologisk oppfattelse av kjønn med en performativ oppfattelse av kjønn.

Erklæringen om kvinners kjønnsbaserte menneskerettigheter

Underskrifter i Norge

underskrifter i verden

Organisasjoner

Siden kvinner og jenter er hunkjønn – det vil si, en biologisk størrelse – og utnyttelsen og diskrimineringen kvinner og jenter opplever er basert på biologisk kjønn, må kvinners rettigheter være basert på en biologisk oppfattelse av kjønn.

Kvinner og jenter blir ikke utsatt for menneskehandel, kjønnslemlestelse eller barneekteskap fordi de har en indre, subjektiv opplevelse av å være feminine – de blir utsatt for disse formene for kjønnsbasert utnyttelse fordi de er hunkjønn.

Kvinner i arbeidslivet blir ikke utsatt for diskriminering i forbindelse med barsel fordi de har en indre opplevelse av å være feminine, men fordi de er hunkjønn.

Kvinner blir ikke utsatt for voldtekter, seksuell trakassering eller prostitusjon fordi de har en indre, feminin essens, men fordi de er kjønnet hunkjønn.

Kvinner og jenter ble ikke utestengt fra utdannelse, fra medisinsk forskning eller fra konkurransesport fordi de har en medfødt indre, feminin essens, men fordi de er kjønnet hunkjønn.

Kjønnsbaserte rettigheter er utformet for å motvirke kjønnsbasert undertrykkelse, utnyttelse, usynliggjøring og diskriminering.

In its preamble, the Convention explicitly acknowledges that “extensive discrimination against women continues to exist”, and emphasizes that such discrimination “violates the principles of equality of rights and respect for human dignity”.

As defined in article 1, discrimination is understood as

“any distinction, exclusion or restriction made on the basis of sex…in the political, economic, social, cultural, civil or any other field”.

The Convention gives positive affirmation to the principle of equality by requiring States parties to take “all appropriate measures, including legislation, to ensure the full development and advancement of women, for the purpose of guaranteeing them the exercise and enjoyment of human rights and fundamental freedoms on a basis of equality with men”(article 3).

UN Convention on the elimination of all forms of violence and discrimination against women

States parties are therefore obliged to work towards the modification of social and cultural patterns of individual conduct in order to eliminate “prejudices and customary and all other practices which are based on the idea of the inferiority or the superiority of either of the sexes or on stereotyped roles for men and women” (article 5).

Article 1O.c. mandates the revision of textbooks, school programmes and teaching methods with a view to eliminating stereotyped concepts in the field of education.

UN Convention on the elimination of all forms of violence and discrimination against women

The Convention provides a comprehensive framework for challenging the various forces that have created and sustained discrimination based upon sex.

UN Convention on the elimination of all forms of violence and discrimination against women

En biologisk definisjon av kjønn er helt fundamentalt for at kjønnsbaserte rettigheter skal ha en funksjon, for at kjønnsbasert statistikk skal avdekke kjønnsbaserte livsvilkår og for å synliggjøre kvinners og jenters livssituasjon.

Biologisk kjønn er en radikal, primær eller prinsipiell egenskap – det vil si – det er faktor som inngår i alle aspekter av det å være menneske.

Om man fjerner biologisk kjønn som definisjonsgrunnlag, og erstatter dette med en subjektiv opplevelse, blir derfor nedslagsfeltet for en slik endring enormt.

Det får konsekvenser for vidt forskjellige deler av samfunnet: for idrett, soningsforhold i fengsler, anvendelse av diskrimineringsloven, innholdet i undervisning på grunnskolen, og for helseloven.

Når en subjektiv opplevelse av kjønn i tillegg blir inkludert i straffelovens paragraf 185 får det konsekvenser for ytringsfriheten, for arbeidsrett og for religionsfriheten.

Vi er kritiske til at kjønnsidentitet i det hele tatt ansees som forbundet med den overordnede kategorien kjønn, fordi kjønn er en biologisk mekanisme for reproduksjon, verken mer eller mindre.

De kulturelle eller sosiale praksisene rundt kjønn kan variere fra land til land eller fra årstall til årstall – men biologisk kjønn er ikke en relativ størrelse som endrer seg.

Mange av de kulturelle og sosiale praksisene rundt kjønn er dessuten diskriminerende mot kvinner og jenter, og er ofte direkte utformet for å kontrollere og begrense kvinner og jenters valgmuligheter.

Disse praksisene tilhører kategorien “gender” eller sosialt kjønn, og det å fjerne skadelige, diskriminerende praksiser – det vil si – gender based discrimination – har vært en del av den globale kvinnekampen i mange mange tiår.

Sosialt kjønn eller gender består i all hovedsak av kjønnsstereotypier, og er ofte en kulturell måte å legitimere systematisk utnyttelse av kvinner og jenter i kraft av at kvinner og jenter er hunkjønn.

Kvinner over hele verden reagerer derfor på konseptet Gender identity eller kjønnsidentitet fordi hvordan skulle en person født og oppvokst som hankjønn ha den minste anelse om hvordan det “føles” å være kvinne? Det eneste som er tilgjengelig å basere en slik følelse på, er nettopp de sosiale og kulturelle tolkningene av kjønn – og disse består i all hovedsak av kjønnsstereotypier.

Vi bruker derfor ofte begrepet kjønnsstereotype-identitet fremfor begrepet kjønnsidentitet.

Men selv om man kan spore kjønnsidentitet til kjønn gjennom kjønnsstereotypier, mener vi allikevel ikke at kjønnsidentitet kan forstås som en kategori av ting som egentlig har noe med kjønn å gjøre.

Dette er fordi en kjønnsidentitet per definisjon først og fremst er en subjektiv og personlig oppfattelse av noe. Hva denne oppfattelsen helt konkret er av, er ikke bærende for hva slags type kategori av ting kjønnsidentitet først og fremst må faller inn under.

Det bærende kriteriet for kjønnsidentitet er først og fremst eksistensen av en subjektiv og personlig oppfattelse – at oppfattelsen er rettet mot den spesifikke tingen “kjønn” er sekundært.

Primært er “kjønnsstereotype-identitet” først og fremst en helt spesifikk type trosoppfattelse.

Som en trosoppfattelse kunne kanskje troen på en kjønnsidentitet hatt diskrimineringsvern eller rettigheter i med begrunnelse i religionsfriheten – men kjønnsidentitet er unik blant livssyn eller religiøse overbevisninger fordi det er den eneste overbevisningen som er fullstendig avhengig av andres deltakelse for å kunne praktiseres.

Det er ingen andre trosoppfattelser som per design er lagt opp til at andre mennesker skal bekrefte et individs indre, subjektive, dypt personlige oppfattelser om seg selv.

Men troen på kjønnsidentitet er ikke bare lagt opp til dette, den er 100% avhengig av andre menneskers deltakelse for å kunne praktiseres.

En av de mest alvorlige konsekvensene av at kjønnsidentitet er innlemmet i straffeloven er at dette i praksis tvinger mennesker til å delta i en trosoppfattelse de ikke har mulighet til å kunne velge bort uten frykt for straff eller sanksjoner.

Dette har konsekvenser for kvinners rettigheter, for ytringsfriheten, og for opplæringslovens prinsipper om at undervisning skal være basert på vitenskap, demokrati og norske kulturverdier.

Videre får det konsekvenser for forholdet mellom foreldre og barn, mellom foreldre og skolen og andre offentlige instanser.

HVORDAN kunne en så radikal lov bli vedtatt uten konsekvensutredning for konflikter med eksisterende rettigheter?

Loven om endring av juridisk kjønn i Norge ble passert uten konsekvensanalyse eller utredning for konflikter med kvinners eksisterende rettigheter.

Dette til tross for at loven radikalt endrer definisjonen av variabelen kjønn og har konsekvenser for alle arenaer der kjønn er en faktor.

I følge den kontroversielle lobbymanualen “Only Adults? Gender Recognition for youth”, ble loven om endring av juridisk kjønn i Norge vedtatt ved å blant annet “unngå pressedekning”, “sikt på ungdommen” og ved å “feste kampanjen til et mer populært forslag”.

Manualen ble produsert av the International Lesbian and Gay Youth Organisation (Ilgyo) under juridisk veiledning fra advokatgiganten Dentons og Reuters Thompson med bidrag fra skeive organisasjoner verden over, inludert skeive organisasjoner i Norge.

Manualen ble produsert med pro-bono støtte fra advokat-giganten Dentons. Dentons har siden fjernet alle referanser til samarbeidet fra sine nettsider og har avsluttet alt pro-bono samarbeid med ILGYO.

Manualen er produsert med innspill fra skeive organisasjoner i mange forskjellige land. Fra Norge har Skeiv Ungdom bidratt.

Hensikten med rapporten er å veilede med "god praksis".

Unngå media

Hensikten med å unngå pressedekning var i følge manualen å unngå kritisk debatt.

Manualen henviser til england som et eksempel på et land hvor de ikke har lykkes med å unngå debatt. Resultatet av rom for debatt i england har vært at forslaget om selvidentifisering av juridsk kjønn har blitt lagt på hylla, blant annet fordi det bryter med kvinners kjønnsbaserte rettigheter.

Videre har kritisk debatt i england også først til at tilnærmingen til konseptet “kjønnsidentet” er under endring, både i undersvisningssektoren og i helsevesenet. For eksempel har det blitt gjort en juridisk vurdering av om mindreårige er i stand til å gi informert samtykke til pubertetsblokkere. Dommerene fant at dette var høyst usannsynlig og tvilsomt. Som konsekvens har all bruk av pubertetsblokkere i behandling av kjønnsdysfori hos barn blitt avsluttet.

Det har også blitt foretatt interne vurderinger av kvalitetssikringsrutinene ved behandlingsenterene, og det ble funnet at disse ikke var gode nok – med konsekvens at behandlingsteamet umiddelbart ble oppløst, og nye stillingsbeskrivelser ble utlyst for å sette sammen et nytt team. Disse stillingsbeskrivelsene tok et tydelig steg bort fra det som kalles “bekreftelsesmodellen”, som er den behandlingsmodellen transaktivister krever.

Sikt på ungdommen

Hensikten med å “sikte på ungdommen” var i følge manualen å nå frem til ungdomspartier, slik at ungdommer kunne presentere de skeive organisasjonenes politiske agenda for partiene – og på denne måten gi inntrykk av at endringsforslagene kom innad fra partiene selv, i stedet for å komme fra eksterne organisasjoner. Ungdommer ble oppfordret til å appellere til partienes frykt for å være på “feil side av historien”, og til å presentere seg som fremtiden for partiene.

Gi et beskyttende slør til kampanjen

Det ble anbefalt som god praksis å “feste kampanjen til et mer populært lovendringsforslag” var å gi forslaget et “beskyttende slør”.

Lobbymanualen, som har markedsført seg selv som en “god praksis” for lobbyvirksomhet, er så kontroversiell at advokatgiganten Dentons avsluttet alle samarbeid med LHBT-organisasjonen ILGYO, og fjernet alle refereanser til samarbeidet fra sine nettsider.

Norge er i følge manualen et av de landene som har hatt de mest vellykkede lobbykampanjene – med det resultat at Norge har verdens mest liberale lov om endring av juridisk kjønn.

Hvem som helst kan av en hvilken som helst eller ingen grunn, sende inn et skjema å erklære at de vil registreres med et annet kjønn. Man trenger ikke å skrive motivasjonsbrev, man trenger ikke å ha snakket med en psykolog eller ha en legeerklæring, og man trenger ikke å ha ønsker om å gjennomgå noen som helst for fysisk intervensjon. Barn under 16 år trenger ikke nødvendigvis å ha foreldrenes godkjennelse, og om foreldre er uenige i at det å endre juridisk kjønn er riktig, kan barn fra 6 år allikevel endre juridisk kjønn om kun 1 av foreldrene godkjenner.

Hva er egentlig juridisk kjønn?

Juridisk kjønn er et siffer i personnummeret. Å endre juridisk kjønn er å få et nytt personnummer. Variabelen kjønn indikeres ved at det tredje sifferet den andre tallgruppen i personnummeret er et partall eller oddetall. Partall utløser kvinners kjønnsbaserte rettigheter: hvilket fengsel man soner i, hvilke midlertidige likestillingstiltak som kvoteordninger man kvalifiserer for.

Konsekvensene av loven om endring av juridisk kjønn er at hankjønn som man i praksis må være tankeleser for å kunne differensiere fra en hvilken som helst mann eller gutt, blant annet registreres i kriminalstatistikk som kvinner, kan sone i kvinnefengsler og kan delta i kvinneidrett. Dette er diskriminering mot kvinner og jenter.

Men videre er det uungåelig at alle arenaer der biologisk kjønn er en faktor vil føre til konflikter med den nye definisjonen av kjønn, med mindre man enten utvider oppfattelsen av biologisk kjønn, eller innfører kjønnsnøytralitet. Som konsekvens har vi sett i norsk undervisningsopplegg at grunnskoleelever blir fortalt at gutter kan ha klitoris, at gutter kan ha mensen, at det finnes jenter med penis og at det finnes lesbiske av alle kjønn. Dette er ideologisk motivert vranglære som i vår mening bryter med opplærningsloven.

I slikt undervisningsopplegg misbrukes ofte sjeldne kromosomvariasjoner kalt interkjønn for å legitimere utvidelsen av biologisk kjønn, tiltross for at interkjønn-aktivister i årevis har vært tydelige på at de ikke ønsker å bli brukt som argument for verken kjønnsnøytralitet, tredje kjønnskategorier eller om at menn kan ha mensen. Misbruk av interkjønntilstander kan man også se i utformingen av politiske forslag, som arbeiderpartiets forslag kalt “inkluderende regnbuepolitikk” høsten 2019.

Transaktivisme som forsinker og sabboterer forskning

Det har vært stor motstand mot studier som ønsker å undersøke årsaken til at så mange hunkjønn i tenårene sliter med å kroppsbildet, og oppsøker kroppsmodfisering for å oppnå samsvar mellom identitet og kropp. Mostanden har ført til en forsinkelse i forskning.

Resultatene av studier begynner allikeve å komme nå, og det er forventet at dette vil føre til en bedre belysning av fenomenet de neste 5-10 årene.

De fremste ekspertene i Norge har varslet om at kunnskapsgrunnlaget for å behandle mennesker med kjønnsidentitetsproblematikk ikke er godt nok, og at gruppen som oppsøker behandling har endret seg radikalt i løpet av det siste tiåret. Ikke bare har denne gruppen endret sammensetning basert på kjønn og basert på alder, men det de ofte legger til grunn for ønske om medisinske inngrep er en oppfattelse av kjønn som rett og slett ikke har rot i virkeligheten. Det er dessuten en svært stor forskjell på hva det er rikshospitalet faktisk behandler, og det mange tenåringer oppsøker behandlingen for.

Tradisjonelt har “kjønnsbekreftende” behandling vært utformet for å lindre et ubehag eller en lidelse – dysfori – slik som alle andre medisinske inngrep. Det å utføre et inngrep er alltid å påføre en kropp skade – det etiske regnestykket som legitimerer medisinske inngrep baserer seg på at man kun utfører inngrep der det å ikke utføre et inngrep vil føre til større kroppslig skade. Dette har også vært tilfellet med behandling av kjønnsdysfori/inkongruens, men denne begrunnelsen er nå endret. Det vil si, før var inngrepene legitimert med at inngrepene skulle lindre en lidelse. Men diagnosen kjønnsinkongruens har blitt reklassifisert, slik at det å oppleve manglende samsvar mellom identitet og kropp ikke lenger er ansett som en lidelse, men som en normalvariasjon av kjønnsmangfoldet.

Inngrepene legitimeres dermed ikke med en rett til frihet fra unødvendig lidelse, men til en ny ide om en rett til å oppleve samsvar mellom identitet og kropp. Rikshospitalet har derimot holdt fast ved at det som legitimerer inngrepene ved deres behandlingssenter er at inngrepene skal lindre opplevelsen av dysfori – altså av en lidelse – ikke at inngrepene skal imøtekomme en forstilt rett til at kroppens ytre skal være i samsvar med et indre selvbilde. Siden kjønn har blitt løsrevet fra å bli forstått som en objektiv egenskap, og idag ofte fremstilles som en rent ideologisk og spirituell opplevelse, er det ingen begrensingner for hva man kan legge i sin opplevelse av kjønn.

Mindreårige skal ha rett til å være så utforskende og usikre som de bare kan – uten at dette skal føre til permanente irreversible konsekvenser. Når det å oppnå samsvar mellom en subjektiv opplevelse og kropp fremstilles som en menneskerett, og hvor aktivister lykkes i å “unngå pressedekning”, “demedikalisere kampanjen”, “adresse ungdommen” og “gi et beskyttende slør” til retningslinjer som har fysiske konsekvenser barn og unge, mener vi at dette uunngåelig legger opp til en medisinsk skandale.

Når dette i tillegg uproporsjonalt rammer unge jenter, og når en biologisk og objektiv definisjon av kjønn er grunnleggende for kvinners og jenters rettigheter, er den kjønnspolitikken og aktivismen som utføres under påskudd om å bedre transpersoners retts- og helsevern i realiteten diskriminerende mot kvinner og jenter på mange måter.

Det er kynisk svindel å lyve til sårbare mennesker om hva som er fysisk mulig. Retningslinjer og lovverk må være basert i objektiv virkelighet, ikke i ideologisk motivert vranglære.

Skriv under på erklæringen om kvinner kjønnsbaserte menneskerettigheter

Artikkel 9

Barn har rett til beskyttelse mot unødvendige medisinske inngrep, og til en skolegang som inneholder riktig informasjon om kjønn, biologi og reproduksjon.

artikkel 9